Grønne gjerder og rosa skyer

Her kommer et sammensurium av ord og tanker som oppstod i ren frustrasjon over human being:) Beklager hvis det ikke makes sense…..

I natt så drømte jeg at jeg var på en skikkelig koselig date med en stakkarslig dude. (Må nok kalle kasuset dude for å opprettholde ro og orden. Forhåpentligvis er du ikke en dude som nå sitter og tvinner tomler og tenker med skrekk og gru : ho he væll ikkje drømt om mæ!!!he he) For å roe cellene til mannen, må jeg vel innrømme at det ikke skjedde noe verd å snakke om. Vi speis litt mat og bare kjaste. Lover.

Åffår jeg skrev om det? Jo, nemlig, jeg har tenkt litt på en ting. Om grønt gress og fristende beiter. Her kommer en påstand jeg ikke har noe som helst slags grunnlag for å forsvare i en senere eventuell debatt: Ethvert sidesprang (eller andre former for utroskap) starter med en fristende tanke. Det er selvsagt ikke sikkert at tanken var planlagt, eller i det hele tatt bevisst, men jeg er nokså sikker på at den er der.

Vi mennesker er jo rare. Det ser ut til at tendensen – I want what I do not have – er meget langt framme. “Gresset” ser mye deiligere ut på den andre siden av gjerdet… Typisk det altså. Har du mann, skulle du ønske du heller kunne jakte etter menn. Er du jaktende, skulle du ønske du hadde et mannebein. (Jeg sier ikke at det alltid er slik, altså. Mener bare det at slike tanker kommer poppende fram perioder i livet. Og sånn er det bare. Det er jo skikkelig spennende med noe som ikke er “lov” på en måte) Så skjer det noe. Kanskje en drøm, et blikk, en samtale, et smil – hva vet vel jeg? (jeg bare drømmer jeg. Og det påstår jeg jeg ikke kan noe for;))

Åsså er det bare så deilig liksom! Sveve litt på rosa tanker og fantasier, eller noe sånt. Skikkelig uskyldig også. Sånn begynner det sikkert for alle på et vis. Problemet for enkelte er vel det å kjenne sin begrensning. Det er jo relativt lett å avsløre noen som fysisk gjør et konkret feilgrep. Men hvor uskyldig er det hvis det skjer akkurat det samme, bare inni ens hode? Ikke veldig, vil jeg påstå…Dessverre.