Samtale i et saltkar

 Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan kan det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut, og tråkkes ned av menneskene. matt 5,13

I Bibelsk tid, fantes det nok ikke mange kjøleskap eller frysere. Er i alle fall relativt sikker på det Så i den tida var nok salt mye viktigere enn nå på en måte. Før brukte de vel salt til å konservere ting (hvis konservere betyr oppbevare/lagre. Kan vi ikke late som det, jaffal??) Kjøtt forestiller jeg meg for eksempel blir lagt i salt for at det ikke skal råtne. I våre dager brukes også salt til viktige ting altså. Når det er is og snø på veiene, kan saltet smelte det. Og maten hadde vel tross alt ikke smakt like bra om det ikke fantes salt?

I Bibelen står det at VI er jordens salt… Her er et lite bilde, (brukt av Ingunn) en samtale i et saltkar. Se for deg et digert saltkar, at saltkornene er levende, og at de snakker sammen. Ved siden av saltkaret, ei suppegryte. Tvisten er: skal de salte suppa eller ikke?

…Saltkornene er veldig uenige. Et gammelt saltkorn mener de bør holde seg i saltkaret. Det er jo tross alt der de har vært hele livet. Og hva vil vel skje om de kommer ut? Vil de miste hverandre? Et lite saltkorn mener de bør holde sammen. Hun føler seg litt liten, og tror kanskje ikke hun har noe å si for smaken uansett. Hun er opptatt av å forholde seg trygg i saltkaret, og at de andre skal være der for å passe på henne. Noen av saltkornene synes kanskje de skal prøve seg i suppa. Se om det blir noe bra smak. Et vist saltkorn mener de absolutt bør ta utfordringen og komme seg ut av saltbøssa, ned i suppa, og gjøre suppa bedre. Andre igjen mener at bare noen saltkorn kan salte suppa. De som er ekstra modige og tøffe….

Sånn kan man forestille seg at de små saltkornene kunne tenkt. Hvis de hadde hatt en hjerne….eller et valg…

Dere er jordens salt… Dere betyr altså vi. Er vi satt på jorda for å smelte is, konservere mat, sette smak? Når man tenker seg en samtale i en saltbøsse, blir det jo bare helt teit. Selvfølgelig må de jo salte! Det er jo det de er der for!! (Hmmm… tankevekkende..) Åssen er det med meg da? Og eventuelt deg? Våger vi oss ut av saltkaret? (Ser kanskje for meg at saltkaret er kirka/menigheten i vår sammenheng)

(Skal jeg late som om jeg har en teori på den siste delen av verset??) Hvis saltet mister sin kraft. - Kraften i oss er jo slett ikke oss selv. Heldigvis. Puh!!! Kraften er Jesus Og det må jo være sånn at vi ikke mister Jesus hvis vi da ikke bestemmer oss for det. (Bad choise) Og la oss ikke dra det lenger ut enn som så… Keep salting!