Dinner-time!

Så utrolig deilig det er når mamma plutselig dukker opp og spør om vi vil ha middag Fantastisk!!! Så derfor sitter jeg her da, og sløver, istedet for å kjempe med hva-skal-vi-ha-til-middag-dillemmaet. Skrekkelig rart, men utbredt problem. Det finnes jo så usannsynlig masse man kan mekke til middag!!! Men like vanskelig er det. Hver evelige dag. Vil gjerne ha tips til gode, raske, ikke-superdyre middager altså

Før i gamle dager, da jeg bodde hjemme og var liten og sånn, hadde vi middagsliste. Hele fire-ukers liste over forskjellige middager mamma måtte lage. Og en dag innimellom hadde pappa klart å trumfe inn en lame dessert. (f.eks rips og fløte. Hvem eter vel det??) (Jada, Eivind…) Det var jo sikkert veldig greit for mamsen da. Så visste hun hva hun hadde å forholde seg til. (ja, for pappa dugde i den tiden ikke til matlagning….husker godt da mamma begynte å jobbe, og pappa lærte seg å lage rettikoppen til oss veldig vanskelig å koke vann, ja…) Men jammen var det litt kjedelig også! Så satt du der en mårra og glodde på lista, og visste at i dag blir det stekte middagspølser du, gitt…

Nei, da er det faktisk bedre å bli skuffa i “gjerningsøyeblikket”. Så slipper man jaffal å gå å psyke seg på vond mat hele uka. (For det kunne jo av og til hende at det ikke var riktig så gæli som man hadde forestilt seg det, men det kunne man jo for all del ikke innrømme etter all den surmulinga)

Her i huset blir det ikke så ofte middag som der i huset, kjenner jeg. Tror folk flest nå for tiden ikke har så seriøst forhold til potetmiddag som de hadde før. Du vet, det er jo temmelig krise hvis de ikke får poteter til middag minst fem dager i uka (kanskje noen føler jeg overdriver, men jeg mente det faktisk ikke…) P-middager er jo poppis. Pannekaker, pølser (æsj!), pizza og pasta og slikt. Det liker mine unger også. Da er det jo fort at man mekker noe sånt. Siden man vet at alle liker det. Kjedelig å lage DEN seriøse langtidskrevende retten, og så vil ingen smake en gang, for de tror de ikke liker det. (begynner å skjønne litt mer åssen mamma hadde det nå…)

Folk er forskjellige altså! Hannah hadde jubla hun hvis vi bare kunne levd på brødmat, tror jeg. Mens Andrea knapt nok får i seg ein bede. Åi! Nå er det middag!!!! Bon apetitt! Må løpe