Kvalitetstid??

Noen fortalte meg en gang om et ektepar som sjelden fikk barnevakt. Men en gang i året e.l. fikk de seg en tur alene til Danmark. Og det gikk alltid crappy. Fra begynnelsen jaffal. De kranglet og fighta hver gang. Til slutt fant de ut at det bare var en fase de måtte gjennom. Hver gang… Men det ble bedre når de bare hadde fått utblåsningen. Typisk.

Enhver krangel fører jo noe med seg. I mitt tilfelle, kan jeg bare huske at det ender med at det blir bedre å leve sammen. Uansett. For gjennom utblåsninger lærer man hverandre bedre å kjenne, tror jeg. Og seg selv bedre å kjenne. Kanskje da det blir lettere neste gang å vite når man skal gi og når man kan ta. Det er ikke noe verre enn å ikke få utløp for irritasjon og slikt. Bare mer trykk på kjelen da. Til slutt blir det jo en eksplosjon av et eller annet slag… Uunngåelig.

Skal lure på hva som fremkaller en slik ferie-komplikasjon. Skal lure på om det ikke har noe med at i en familiesituasjon er det ikke ofte de voksne bare samtaler om de voksne. Daglig interaksjon dreier seg mye om hushold, barn og planlegging av dagene. Dessverre. Jaffal føles det slik mange ganger. Når man da ikke har barn å se til, rengjøring å utføre, men bare sitter der, to stykker som ser hverandre “hele tiden”, da skjønner jeg godt at det ender i crap. Igjen dessverre.

Lurer på om det finnes noen lure måter å gjøre kvalitetstid kvalitativ på? Når man endelig har tid til hverandre, lurer man mange ganger på hva i heian man skal ta seg til!! (jeg sa mange ganger) Rart å gå ut sammen alene også. Sitte på en kafè å lure på hva man skal snakke om. Trykke ut fraser og setninger fordi det er liksom slik det skal være. Håper og tror forresten at andre er helt forskjellige fra meg og oss:) Lucky for de. Var bare litt interessant liksom at noen fortalte om noe andre gjorde som jeg like gjerne kunne gjort selv. (he he, innvikla…) (Godt å høre at man ikke er helt fullstendig nolldus, at det finnes andre skruer i denne verden som også er litt skrudde i toppen. Som meg….)