life is a rollercoaster

Ja, det er som vanlig bare å synge i vei:) I dag er jeg på topp igjen! For dem som eventuelt klarer å følge med i mitt liv – altså i bloggen min, er det vel ingen overraskelse i det at jeg har mange ups and downs. Noen kaller det humørsvingninger. Andre hormonsvingninger. Jeg kaller det følelseslivsvirvar.

Men det er jo mye sant i det derre med hormoner da. Noen ganger skulle jeg ønske jeg var en gutt. Ser for meg en rett-fram-gående kurve, med få utskeielser. Samtidig elsker jeg livet når det er supert! (Who doesn’t??) Så jeg er nok stuck med mitt rollercoasterliv. Det vil si – berg-og-dal bane er for mykt. Blir mer som en blogstat.

I går kveld var det skikkelig jentekveld her i huset. (Med masse sladder, dritt og personlige innrømmelser, brownies og is.) Og det var bare utrolig deilig:) Beklager det derre med sladderen, men det er godt å få ut litt steam av og til…. Greia førte jaffal på en eller annen måte til at jeg så relativt lyst på livet igjen, så da må det vel være greit?

Selv om det dunka hardt i hodet da jeg våkna i dag tidlig, og måtte gjøre oss klar til gudstjenesten. Hannah skulle synge med koret, så det var jo klart at vi måtte ut;) Og jeg måtte bare si at det er så flott å “se på” (måtte nesten skrive det i anførselstegn, for jeg mener jo ikke å glo på, eller se på i den forstand. Har bar ikke bedre formulering for øyeblikket) Benthe og Kjetil. Burde prøve å spende mer tid sammen med de, for de har så god flow. Eller noe sånt. Blir gjerne inspirert av dere!!

Og bare en ting til når jeg først var så godt i gang. Erling – du er enorm! (Ikke en orm. Ikke diger sånn heller. Men bare skikkelig flink og god og alle andre superlativer man kan komme på. Diggbar:) Skulle gjerne spende tid med dere også en kveld hvis dere kan skvise oss inn…)