facebook…

Alle begynte plutselig å snakke om facebook. Eller det vil si, folk er vel kanskje ferdig med å snakke om facebook nå. Men uansett ble jeg jo veldig nysgjerrig da, nysgjerrig som jeg er:) Så jeg registrerte meg. La til de vennene jeg hadde i kontaktlista mi på mail, og tenkte det får være det. Har sagt jeg ikke skal oppsøke folk, men dersom noen vil være vennen min, så vil jeg være vennen deres også;) (kanskje hint hint??)

Men jammen er det blitt littegranne vanskelig. Et lite dilemma rett og slett. Jeg tør på en måte ikke å legge til folk pga at jeg ikke vet helt om jeg kjenner dem egentlig. (De som kjenner meg vet at jeg setter ekstremt høye standarder til “å kjenne noen”) Men tenk da, om noen kanskje ser at jeg er noens venn, og så kjenner de meg egentlig, men så har ikke jeg spurt om de vil være vennen min. Da KAN det jo hende de synes dèt er rart også.

Vanskelig å vite. Uansett er det jo spennende å plutselig se folk fra fortida dukke opp på skjermen (eller på jobb..he he. Ronny var inne og kjøpte sko av meg i går. Det var litt weird). I dag ble jeg funnet av Lena, det var kjempekoselig!!! Da kjenner jeg at det frister LITT å leite etter andre sånne tapte kjente…. Blir spennende å se om jeg klarer å holde meg til mitt eget løfte til meg selv. Eller noe sånt. Skikkelig kjip policy, he he.

(Forresten skikkelig kjipt med startkamp i dag også:( Jaffal foreløpig. Optimisten (som ikke finnes i meg) sier vel at det ikke er over før det er over! Du vet, Start putter sikkert 4 de neste minuttene;))