not ashamed

Her om dagen da jeg surfa på facebook (jada, det er for sent for meg nå……men sånn er det visst bare;)) så fant jeg ei skikkelig kuul gruppe som heter Jesus is my savior and I am not ashamed. Men hva gjorde jeg? Jeg venta med å joine faktisk. Skulle jo tro jeg virkelig VAR ashamed. Og kanskje var jeg det…. Det er jo skikkelig irriterende. Tenkte litt på “hva tror den og den om meg nå da?” sånn i den duren. Ikke bra, altså. Jeg lever jo ikke lenger for meg, men for Jesus! (Åh, som jeg skulle ønske det var en levende realitet i livet mitt!!!!! Det er jo ikke alltid like oppe i dagen, om du skjønner hva jeg mener…)

Men nå er jaffal sida mi oppdatert. Masse bra Jesus-stuff, og ikke like mye shoppestuff. Det er bedre balanse Var på Øygospel i går. Steinbra!!! (Selv om jeg verka sinnsykt i beinet og nesten ble svidd av lyskasterne….) Nå vet jeg jo ikke om korsangen og sånn var så steinbra altså, men det er jo på èn måte ikke det som betyr noe. Det var en taler der da, som jeg ikke aaaaaner hva hette. Si det noen! Men i alle fall tror jeg han fikk formidla liv til oss som satt i salen. Og jeg tror og håper at kidsa i koret også fikk med seg litt. I alle fall tror jeg vi voksne (uuuups! Nå titulerte jeg meg selv som voksen!!! Wæææææh!!! Det var ikke meningen, for jeg er jo ikke det???? Det var bare for å skille litt……) fikk liv med oss. Og det må jeg si: Det er sinnsykt deilig med litt liv. Tenk hvor hinsides nydelig det må være med maaassssssse liv da! (Må kanskje forklare hva jeg mener med liv. Ikke høy musikk, good feelings og masse flow. Men EKTE liv. Liv som kommer fordi Ånden er virksom og sånn. Liv fordi det beveger seg noe på innsida. Da sprer det seg som regel til utsida, og plutselig blir det ekte liv der også. Fet!!)

For jeg skammer meg ikke over evangeliet.
Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror          
rom 1:16