sommerfølels æksjeli!

Nå har jeg snart hatt ferie i tre uker. Og i dag var den første soldagen tror jeg! (Ikke det altså, man glemmer jo skrekkelig fort og sånn.) Men i dag var vi faktisk på Hamresanden for første gang i år. Det var superherlig! Kom hjem rosa og fin, vettu…..

Det er jammen meg deilig med sol! Spesielt når man som regel ikke ser sola. Det er jammen meg nydelig å ligge i sola og kjenne varmen, og så se at sola har satt så tydelige spor. Jippi je!! Men det er også trist hvordan man kan bli så vant til gråvær og regn at man nesten glemmer å savne sola slik. (jada, vi trenger jo begge deler sånn praktisk sett)

I sommer har det foreløpig vært mest drittvær her i gården. Masse regn og skyer. Så man tilpasser seg det da. Kler seg i triste klær, koper inne, og mister nesten litt av humøret. Ikke det at det er med overlegg, men det skjer bare automatisk! Man merker ikke hvor strange det har vært før man plutselig får en soldag igjen. Sånn som i dag.

Når man har vært litt i sola, fått litt farge, fått brukt gla’ klær litt, da savner man go’ været da! Rett og slett. Dette er jo helt sant sånn som det står, men akkurat i dag ble det en metafor for meg også. (Har vel skrevet om soling og sånn tidligere i en sånn sammenheng, men det skal jeg jo ikke forvente at noen verken har lest eller husker. Men i alle fall.) Bildet er vel slik at Jesus er sola Det sier kanskje nok det, men jeg må jo kverulere litt over det likevel. Blir sint og lei meg når jeg tenker på at jeg heller ser ut til å foretrekke skyer og nedbør. Sola skinner jo hele tida faktisk. Sånn til hverdags kan man vel strengt talt ikke alltid velge om man vil oppholde seg i sola, men sånn i overført betydning kan man jo faktisk det. Har du “solt deg” slik i det siste, vet du jo at det er DEILIG!! Er det lenge siden du har fått litt farge, kan det kanskje være på tide å sole seg litt igjen??