verdidaling

Verdidaling ja….konsti ord som jeg just fant på. Men hvis man legger godviljen til, så skjønner man helt sikkert hva jeg mener. Hvis ikke kan man vel bare ha det så godt, tenker jeg. Hehe

Det er et ordtak som sier (eller ordtak og ordtak da, det er jo ikke en: bedre med en fugl i hånda enn ti på taket akkurat) delt glede er dobbel glede, delt sorg er halvert sorg. Og i de aller aller fleste tilfeller så stemmer sikkert det. Det er jo alltid godt å kunne dele ting med andre mennesker. Og som regel så hjelper det på dersom man for eksempel sliter med noe eller sånne ting. Men -

Jeg tenkte bare just på en ting her. Når man sitter alene og gosser seg på innsida pga et eller annet man gleder seg til eller over, da har man det jo fantastisk bra! Jaffal har jeg det. Mange ganger så blir gleden litt “ødelagt” når den kommer ut i lufta liksom. Kanskje den personen man deler med eller betror seg til responderer på en måte man ikke helt liker for eksempel. Eller så har det bare noe med at den spenningen man holder i sin egen boble sprekker litt når man slipper andre inn i bobla. Sånn blir det litt verdidaling. Og det er kjedelig det. For man kan ikke på noen som helst måte putte spenninga tilbake inn i bobla igjen heller.

Det er som når man har en hemmelighet. Det er jo så utrolig spennende! Men som menneskelig er, så får man en merkelig trang til å røpe hemmeligheter, (evt dele hvis det høres flottere ut) og med ett blir det liksom ikke så spennende lenger.

Moralen er: nei, det var jo ikke en moral her. Sånn var det ja.