dagen før dagen

I dag er det onsdag. Og det er tidlig på mårran. Og jeg skal snart på jobb.

I mårra er det torsdag. Og da skal jeg til Moss…Det er litt sykt liksom. For jeg fatter det liksom ikke helt. Skal på innkjøp, eller messe. Og skal være der til søndagen. Det er nemlig egentlig litt lenge… Eller litt å litt fru blom. Det er lenge. Har ikke helt rukket å tenke på det ennå visst ser det ut til.. Men det kan jo bli spennende også da. Ja, det kan jo det…

Håper jeg kan låne en pc å ta med meg (hint hint hvis noen eriksens leser dette), for da føler jeg meg ikke fullstendig lost…Apropos lost. Kan det stemme at jeg har sett at det er lost i kveld? Hmmm….Hvis det vet jeg faktisk ikke om jeg orker å se det en gang….Da blir man jo så hekta. Det er egentlig litt deilig nå når grey ikke går, for da har jeg liksom helt fri på tirsdag også….Nei, konklusjonen må sikkert bli at lost er over for min del. Jepp.

Hmmm…hva skal jeg pakke da mon tro? Dette er liksom den eneste situasjonen i min sammenheng der jeg er litt usikker på om jeg bare skal være meg selv. Jeg er jo ikke verken partyløve eller byhenger, så jeg har liksom ikke “utestil” på en måte. Og jeg er ikke akkurat elegant heller. Men alle de andre er det… Så da sliter jeg bittelitt med å sette sammen en koffert kjenner jeg. (bare ikke la det gå inn på deg, Siri, for du har egentlig skapet fullt jaffal, og kan du ikke bruke noe av det, så får du heller få deg en annen jobb. (åkkei)) LITT desperasjon må du tåle. For nå skal alt ut. Jepsipepsi.

En liten digresjon. (Eller dvs digresjon??) Kan man egentlig annet enn å være seg selv? Ja, man kan vel egentlig det. Men det er utrolig slitsomt. Vet alle hvem seg selv er? Nei, det gjør de vel ikke nødvendigvis. Det tar jo kanskje litt tid å finne ut av slikt…Og kanskje man forandrer seg litt underveis. Det vil jeg jo anta…Blir litt preget av vær og vind og føreforhold tenker jeg ja. Eller et nytt bosted, nye venner, ny skole, ny jobb osv.

Nei, nå må visst dagen begynne!! Håper du får en strålende dag STOR klem

what to feel

Sitter her og er litt blank for øyeblikket. I går satt jeg her og sprudlet. Det er ikke mye som skal til for å vippe en av pinnen. Noen ganger er det vanskelig å sette ord på følelser og ting som skjer. Lettere å skrive det ut på en måte. For her er det ingen som absolutt skal vurdere fjeset ditt til enhver tid når du sier noe. Det er litt deilig noen ganger. Å bare få sagt ting uten at man trenger å øse for mye av seg selv liksom.

Og akkurat nå er jeg fryktelig trist. Egentlig. Men jeg har ikke lyst til å snakke om det. For jeg vet liksom ikke åssen jeg skal få det ut på en måte. Det føles bare litt tomt.

Man kan jo aldri forberede seg på at fæle og triste ting skal skje. Da hadde man jo ikke hatt noe liv. Da måtte man jo bare gå rundt å være redd for at ting skal falle i ens hode eller lignende. Så det går jo ikke an. Men da blir man jo litt tilsidesatt når det plutselig skjer ting også da. Og så må man sette seg ned og ta det innover seg på en måte. Og det er liksom det jeg gjør nå. Sier masse uten å egentlig si noe som helst.

Og nå skal jeg slutte med det.

facebook closed

Facebook har liksom aldri vært helt min ting. Det er liksom bloggen min som er min ting da. Og siden jeg ikke akkurat har pleiet min facebook, ble det bare et arkiv til slutt. Over mennesker som liksom var vennene mine. Og de er nok sikkert det også altså, men ja…u know. Nå skal jeg altså forsøke å bare ha venner sånn på årntli

Det var jo så utrolig mange ting man kunne tilføre facebooken sin også da. Og når jeg bestemte meg for å være skeptisk til alt, så ble det liksom ikke det helt store. Fikk forespørsler om å joine ditten og datten, men så ville jeg jo aldri det. Og da var det egentlig ikke så mye mer å tenke på. I’m out!! Bare sånn til evt opplysning…eller noe sånt.

nothing’s gonna change my love for you

Hmmm…lurer på hvor mange som kunne humme med på DEN ja!! Husker det når denne sangen summa på nattønsket, og jentene sukket og drømte seg vekk…eller….Han var jo liksom kjekk da jaffal. Om han egentlig var det, aner jeg ikke, hehe.

For de som evt aldri har sett eller hørt sangstrofa før, er dette en kjærlighetssang, sikkert fra 80-tallet. (beklager, men jeg har egentlig ikke peil på musikk, så det blir litt tippings her. Men de derre gutta på tv oppsøkte Glenn Medeiros da, i gyldne tider, så da er det sikkert på 80-tallet da.) Det er jo vakkert! Men vi vet jo alle at det ikke stemmer. Nothing liksom. Det føles jaffal som det skal svært lite til før kjærligheten endrer seg.

Eller dvs kjærlighet, er det en følelse? Nei, det er vel strengt talt ikke det. Det er vel mer en hm….en tilstand eller noe. Men vi (jaffal tror jeg det er sånn) oppfatter ofte kjærlighet som en følelse. I alle fall at det hele påvirkes av følelser. Ja, det var sikkert en bedre måte å si det på. Så når kjæresten din gjør noe urteit som du har sagt tusen ganger at du ikke liker, så føles det som om kjærlighetsbarometeret går en smule nedover. Er det ikke sånn? Jeg mener er det ikke sånn det føles av og til?

Man kan jo ikke gå rundt å være forelska hele tida. For forelskelse er sikkert en følelse. Som oppstår i begynnelsen av et forhold, og som evt endres til kjærlighet. Og så er det perioder i livet man er skikkelig forelska, og så er det lange perioder igjen hvor man slett ikke er det. Ja ja, jeg innser at jeg ikke kan snakke for andre enn meg selv her, men jeg tar en råsjans på at jeg ikke er fullstendig abnormal, og at kanskje et og annet mennesk kan kjenne seg litt igjen….

Nothing’s gonna change my love for you. Ingen ting kan forandre min kjærlighet til deg. Det er så sinnsykt sterke påstander det altså. Han der fyren som skrev det ante nok ikke hva han skrev, for jeg er ikke helt sikker på at han fortsatt elsker det mennesket han skrev sangen til. Kan jo alltids hende, men jeg satser på ikke.

MEN jeg hadde jo et litt dypere poeng enn det da. Etter som jeg kan se det er det bare en som KAN si slike ting, og virkelig holde løftet. Og det er Gud. Han sier at han elsker deg (og meg) med en evig kjærlighet. Og det er sinnsykt sterke ord som jeg kanskje ikke helt tror jeg fatter. Eller dvs jeg kan ikke fatte det! Hele tiden gjør jeg ting som jeg tenker at fører meg bort fra Guds kjærlighet på en måte. Eller for å si det på en annen måte, så er det vel det jeg IKKE gjør som får meg til å tenke sånn. Jeg skulle ha (og så kan man ramse opp en hel haug med ting man føler man burde ha gjort)….. Elsker du meg virkelig på tross av alt det Gud?

romerne 8:35+38-39
Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Og alt jeg trenger å gjøre er å tro og ta imot. Det samme gjelder selvfølgelig deg

det er ikke mye som skal til

Det er jammen meg ikke mye som skal til altså! Ja, nå lurer du helt sikkert på hva jeg sikter til, for det er vel verdens videste begrep. Kan jo brukes om så mangt og så videre. Men akkurat i dag så kan vi jo ta for oss mange ting som det ikke skal mye til for -

Det skal f.eks ikk mye salt til på eggebeden før det blir for salt! Og når man først har krysset den grensa er det ingen vei tilbake. Da er det enten å gnu i seg en altfor salt eggebede, eller å kaste den i søpla. Tough choise.

Det skal heller ikke mye til for å glede en gammal stakkar. Og det var EGENTLIG det det skulle handle om. Måtte bare ta med eggebeden for å illustrere vidskapen til uttrykket. Kveruler kveruler. I dag var det ei gammel dame inne i butikken. Hun var skikkelig koselig. (ja, du skjønner sikkert at jeg syntes hun var koselig når du leser videre hvorfor jeg skriver om henne…) Hun sa at jeg hadde sånn et fint smil. Ikke det at det var så voldsomt, men hun hadde jo ikke trengt å si noe som helst da. I alle fall var hun veldig hyggelig.

Fikk en skikkelig gøy mail i dag! Eller i går, men jeg leste den ikke før i dag, så da fikk jeg den jo i dag. Og det gjorde at det var GØY å gå på jobb i dag tidlig! Hadde jeg lest den i går hadde det ikke vært fullt så spennende å gå på jobben i dag kjenner jeg, for jeg er usigelig trøtt for tida. Jeg skal nok gå nærmere inn på mail-innholdet senere i livet, men for nå må jeg bare få uttrykke at det var GØY!!

Fikk en skikkelig oppløftende telefon på jobben i dag! Rett og slett. På en måte en stor klapp på skuldra. Og da svevde jeg rundt der ute en stund kan du si. Så nå kan jeg kjøpe meg ny sykkel uten at det går utover sparepengene mine! Det er jo SUPERT!!!

Var inne en jeg kjenner på jobben i dag. (ja, alt kretser visst om jobben i dag…) Vi snakka ei stund og plutselig kom det fram at personen hadde fått seg kjæreste!! Og det var bare KJEMPEKOSELIG!!! Jeg unner denne personen det så heftig masse at jeg må glise litt med tanken faktisk. Bare det at jeg fikk fiska ut det redda to timer til på jobben (redda med henhold til det at jeg er så trøtt og sånn altså. Er veldig vondt å være så trøtt. Og spesielt når man skal være selger…)

Har fått mange gøye sms’er i dag! Blir alltid glad når det lyser bilde av en konvolutt på telefonen. (helt til jeg ser at det er en melding fra djuice eller noe….hehe) Det er jammen meg kjekt med mobiltelefon altså må jeg si! Hvordan klarte vi oss uten før? Vi måtte vel snakke sammen rett og slett…og det skjedde sikkert ikke så mye oftere enn nå…. Så det (forresten dette blir en digresjon) at temmelig mange prosenter av befolkningen her trodde de ville finne seg en partner på internett e.l. Og at det er mye lettere å prate og flørte med folk skrivende eller i levende live. Og det kjøper jeg glatt. Det er jo enkelt nok å lire av seg et eller annet når man bare kan trykke på bokstavene med fingrene… Er jo ikke så flaut når man slipper å se den eventuelle andre i øynene når man sier no pinlig. Jepp. Det ble en digresjon

Og nå ble denne posten så lang at jeg tror jeg må slutte!!! For hvis ikke gidder du sikkert ikke lese det

å du deilige vår!

Det er jo litt rart også da. Det er vinterferie!! Og det en uke før det normalt sett pleier å være vinterferie her. Og (nå kan jeg jo ikke garantere at den virker hundre prosent men…) gradestokken viser 12,7!!! Vi er nettopp (alt er relativt da men.. så det KAN hende jeg lyver med noen minutter) kommet hjem fra barnehagen. Andrea på sykkel, og Hannah og jeg sparkesykla opp, og Oda sparkesykla hjem igjen. Skikkelig deilig altså! VELDIG rart å tenke på at det er vinterferie faktisk… Men så er det bare en uke siden vi satt og koste oss i snøen også da… rart.

Våren er en skikkelig herlig tid altså. Det er lyst lenge. Det begynner å bli varmere i lufta. Folk begynner å kle av seg (ja, fra vintertøy til ikke fullt så masse tøy mener jeg da). Men det er vel kanskje strengt talt ikke vår ennå?? Uansett svært deilig å finne fram sparkesykler og lignende da. Jeg ønsker meg en som passer til meg. Kanskje litt større og litt mindre rosa enn den jeg brukte i dag? Eller nei, det gjør forresten ikke no om den er rosa…

Milkshake….I dag har jeg mekka milkshake også. Det var deilig det! LITT påvirka av lille Mali som hadde så fine musefletter og som skulle ha jordbærshake… Bare det at jeg foretrekker sjokolade da. Mmmmm….. Hm, det var visst en digresjon.

oh what a beautiful morning…

Ute er det lyst og fint. Klokka er mårraen. Det er en time til jeg burde være på jobb. Hva gjør man så i mellomtida? Man blogger selvfølgelig. For når man ikke har frokost i hus (jo, man har strengt talt det, men det frista visst husbonden å ut å kaupe ferske varer) må man jo distrahere seg selv fra den ulmende sultfølelsen som kan oppstå etter en god natts søvn. Plutselig ble dette litt negativt ladet likevel. Hørtes nesten ut som om overskriften skulle være noe ironisk? Men det var egentlig ikke det. Selv om det er lørdags mårra, og nesa er sår og rennende. Det ER en fin mårning!! Utrolig deilig å våkne før klokka ringer også altså.

I dag håper jeg det blir en folksom dag på jobben. Er alltid koselig når kjentsfolk popper innom. I går var Granlys der. Måtte bare skrive om you guys, for det så så koselig ut. Hadde vært på kafè…hørtes ikke det skrekkelig romantisk ut?? Ja ja, det var vel det det var, men det var bare det at jeg fikk en liten flash av åssen det blir å være ute med mannen alene….Gler mæ!! Og så gjorde Jorunn meg en SUPER tjeneste, hehe. Thanks alot!!!

I dag må jeg handle til jentisen i mårra. Sist gang (som forøvrig var for to uker siden tror jeg??) var jeg en smule uforberedt. Håper ikke noen la merke til det altså, men jeg måtte liksom bare skrape sammen noe av det jeg hadde i huset. Jada vet jo at det er søndagsåpne butikker og sånn i krisesituasjoner, men det er jo tross alt bare for bruk i krisesituasjoner. Så questionet er da - hva skal vi ha? Det nytter liksom ikke å komme med gode forslag heller, for jeg kommer jo ikke til å lese dette før jeg har handla inn. Hmmm….vri hjernen vri hjernen. Eivind mente enten boller og brus eller kjeks og vin. Hehe. Og hvis det er eneste forslag, blir det nok bullis, tenker jeg. For vin er jo skrekkelig godt. DET var ironisk det. Er så vidt jeg får ned den lille slurken med nattverdsvin….

Ja ja. Vi vet nå altså at det ikke blir kjeks og vin. Vet vi noe mer? Ja, at Siri skal på jobb. Og sikkert mye mer også. Jeg regner med at denne posten var skikkelig informativ rett og slett. Eller…. Ha en strålende helg!!! Håper å treffe maaaaaanga av dikkon før helga er omme Dagens tips: I mårra har Råffe bursdag (aka Rolf Bjarne Eriksen)

på tur med Råffe, Khåre Jonny og gjengen

På Bortelid i sola har vi det supert!! Her kommer litt dokumentasjon - 

| View Show | Create Your Own

2 min på sengekanten

I dag er Eivind på overnattingstur med jobben. Eller kalles det kurs? Litt usikker kjenner jeg….. Men cluet er jaffal det at det er utrolig slitsomt å være single mom alsår!! Når man til og med må kalle inn back ups for å i det hele tatt ha sjansen til å få det til å funke lurer jeg veldig på åssen normale folk klarer det. Med normale mener jeg folk som rett og slett er single. Mødre eller fedre. For uansett er det jo vanskelig å klare seg uten jobb. Så man må jo jobbe jaffal. Og i dag etter jobb var det nok mest kjefting her i huset spør du ungene mine…. Alle er utsulta og trøtte, inkludert mammaen, og mammaen må lage mat, dele ut mat, dele opp mat, rydde mat, puh!!! Og når man i tillegg har vært på tur, er det tøyvask, oppheng og bretting i fleng. Jammen meg tok det lang tid før alt som måtte bli gjort var gjort!!

Så nå ligger jeg her i halvmørket og knoter ned alt hva jeg normalt ville snakket med noen med….Eller kanskje ikke ALT da… Det hadde nok sikkert vært litt for meget kan jeg tenke. Det eneste jeg mangler er en som kan pleie mine trøtte bein.. Har allerede en snorker her, så det trengs ikke. He he. For ordens skyld er det Odamor som ligger her og holder meg med selskap.

Er egentlig skrekkelig trøtt!! Men det er viktig å få litt utløp for tanker og slikt før man legger seg. Ellers kan man risikere å bli liggende å tenke og tenke på all verdens. Det er jo ikke særlig kjekt. Men tror nok det er saft å sove nå. Hehe Da sier jeg Sweet dreams!!!

tribute to uplifters

Det er jo sånn her i livet at det går litt opp og ned. Hvis alle er ærlige med seg selv, så tror jeg faktisk det er sånn for alle i hele verden. Men det er jo utrolig hvor mange måter det er å takle livet på. Sikkert så mange måter som det fins individer.

Sånn. Der var det sagt. Så kan vi ta steget litt videre Noen mennesker har en tendens til å dra en ned. Det kan gjerne være at jeg er en sånn person selv, som bare klager og maser, men det vet jeg rett og slett ikke. For det er ikke så lett å merke det selv alltid tror jeg. I perioder så kan nok alle ha slike tendenser også, men det er mennesker i denne verden som er neddragende mer enn de er oppløftende sånn generelt. Og det er ikke alltid så festlig å være sammen med slike. For man må være ekstremt oppe før man treffer dem, for ikke å gå rett i gulvet etterpå. (Åffår i heian skriver ho om detta? Det var jo rett og slett IKKE koselig en plass….)

Cluet var: Det er så utrolig DEILIG med de menneskene som alltid er så OPPLØFTENDE!! Og dem fins det mange av! Ta sinnsykt godt vare på dem En kjip dag kan reddes dersom man bumper borti en uplifter. Og det kanskje var en oppfordring til oss alle: vær en uplifter!!