nothing’s gonna change my love for you
Posted by Siri den februar 26, 2008
Hmmm…lurer på hvor mange som kunne humme med på DEN ja!! Husker det når denne sangen summa på nattønsket, og jentene sukket og drømte seg vekk…eller….Han var jo liksom kjekk da jaffal. Om han egentlig var det, aner jeg ikke, hehe.
For de som evt aldri har sett eller hørt sangstrofa før, er dette en kjærlighetssang, sikkert fra 80-tallet. (beklager, men jeg har egentlig ikke peil på musikk, så det blir litt tippings her. Men de derre gutta på tv oppsøkte Glenn Medeiros da, i gyldne tider, så da er det sikkert på 80-tallet da.) Det er jo vakkert! Men vi vet jo alle at det ikke stemmer. Nothing liksom. Det føles jaffal som det skal svært lite til før kjærligheten endrer seg.
Eller dvs kjærlighet, er det en følelse? Nei, det er vel strengt talt ikke det. Det er vel mer en hm….en tilstand eller noe. Men vi (jaffal tror jeg det er sånn) oppfatter ofte kjærlighet som en følelse. I alle fall at det hele påvirkes av følelser. Ja, det var sikkert en bedre måte å si det på. Så når kjæresten din gjør noe urteit som du har sagt tusen ganger at du ikke liker, så føles det som om kjærlighetsbarometeret går en smule nedover. Er det ikke sånn? Jeg mener er det ikke sånn det føles av og til?
Man kan jo ikke gå rundt å være forelska hele tida. For forelskelse er sikkert en følelse. Som oppstår i begynnelsen av et forhold, og som evt endres til kjærlighet. Og så er det perioder i livet man er skikkelig forelska, og så er det lange perioder igjen hvor man slett ikke er det. Ja ja, jeg innser at jeg ikke kan snakke for andre enn meg selv her, men jeg tar en råsjans på at jeg ikke er fullstendig abnormal, og at kanskje et og annet mennesk kan kjenne seg litt igjen….
Nothing’s gonna change my love for you. Ingen ting kan forandre min kjærlighet til deg. Det er så sinnsykt sterke påstander det altså. Han der fyren som skrev det ante nok ikke hva han skrev, for jeg er ikke helt sikker på at han fortsatt elsker det mennesket han skrev sangen til. Kan jo alltids hende, men jeg satser på ikke.
MEN jeg hadde jo et litt dypere poeng enn det da. Etter som jeg kan se det er det bare en som KAN si slike ting, og virkelig holde løftet. Og det er Gud. Han sier at han elsker deg (og meg) med en evig kjærlighet. Og det er sinnsykt sterke ord som jeg kanskje ikke helt tror jeg fatter. Eller dvs jeg kan ikke fatte det! Hele tiden gjør jeg ting som jeg tenker at fører meg bort fra Guds kjærlighet på en måte. Eller for å si det på en annen måte, så er det vel det jeg IKKE gjør som får meg til å tenke sånn. Jeg skulle ha (og så kan man ramse opp en hel haug med ting man føler man burde ha gjort)….. Elsker du meg virkelig på tross av alt det Gud?
romerne 8:35+38-39
Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
Og alt jeg trenger å gjøre er å tro og ta imot. Det samme gjelder selvfølgelig deg 
