en liten snusmumrik!

I dag på mårran hadde jeg en artig episode her hjemme. Lå i senga og venta på at klokka skulle ringe, men så fant jeg ut at jeg heller like godt kunne stå opp. Ja, jaffal teit å ligge å vente på klokka ja. For da blir man jo bare trøtt en gang til da. Ungene hadde allerede stått opp selvfølgelig, og Oda skulle liksom spille på datan mens hun venta på meg da. Uheldigvis for henne så sto jeg visst opp litt for tidlig…

Da jeg kom ned stod datan her alene, og Oda satt på sofaen og så litt rar ut. Jeg satte meg ved siden av henne og spurte om det var noe galt. Nei, det var visst ikke det. Jeg spurte om hun ville sitte på fanget, for det vil hun jo som regel alltid, men nei, “kankje du gå å lage mat mamma” var responsen. Da MÅTTE jeg jo ta henne på fanget da… Hva er det du har i munnen? Nei, det var visst ingenting det. Men hva er det du svelger? Etter laaaang pause kom det: de æ bare no spytt. Og jeg trodde faktisk hun snakka sant altså helt til jeg dufta hvor søtt og deilig det lukta av munnen hennes…noe det som regel ikke pleier å dufte av mennesker om mårran…. Og hånda var stappfull av snop….hehe. Vakke rart hun ikke ville ha meg her

Ja ja. En gang måtte det vel skje det også!! Håper jo at det var første og siste da men…man kan jo aldri vete Sitter her nå og tenker at jeg skal be mannen på tur i dag mens ungene er i bursdag. Det hadde jo vært litt koselig å gå tur med mannen også for en gangs skyld Ja, det var en god idè Siri! Får håpe han leser dette da, så consider you asked i tilfelle!!!!

Det er jo sånn at trening avler trening, og sånn er det sikkert med fler ting. Har vært en del ute i det siste i forhold til hva jeg er vant til. Ut på sykkeltur og gåtur og sånt. Og det får meg jo bare til å ville ut enda mer ja! Får kalle det min trening det da. På å kunne puste litt mer normalt litt lenger i visse andre situasjoner liksom.

Spilte forresten kamp i går!! Litt stas det da. Vi vant til slutt etter å ha tumla no helt forferdelig det første settet. Merker at det er GØY men litt skummelt også. For jeg er liksom så redd for å være en skuffelse. Jeg mener jeg har jo brøyta meg inn på laget, og som Tom sa i går: du fekk grene dæ te å spelle i da øu du Men jeg tror kanskje det var sagt litt på spøk da… (jeg klamrer meg til det…) Han påstod faktisk at han hadde tenkt å spør men at jeg kom han i forkjøpet altså… Men med så mange voksne mennesker (jadda jeg er også voksen, men ikke så - eh gammel som de!!) og til og med to stykk jeg liksom ikke har spilt med før er det jo ikke så lett da!! (Spilte med Bente, Marianne, forresten. Hun redda det jeg liksom eide av selvtillit hun God backer!) Ellers hører man lite. Bortsett fra sånt som: ikke slå i blokka da! Nå henta jeg ballen for deg! Du må jo ta ballan! Alt fra en og samme mann. Jorunn - er han alltid sånn? Håper og tror det er hans måte å “tulle” med meg på….Ellers føler jeg at jeg er litt ute og kjøre…

Nå hørtes det faktisk ut som en dårlig opplevelse, men det var ikke det altså! Så nå må jeg fortelle no morsomt med meg selv. For det var en høy stake på det andre laget som på en måte møtte meg i blokk, og som liksom jeg skulle ha blokka. Det siste var jo relativt utelukka da men…kan jo alltids hoppe for syns skyld. Trampe litt ekstra for at de jaffal TROR det kommer blokk I alle fall så blokka han meg rett ned de to første ballene mine, og tok fra meg ALT jeg hadde av evt mot…. Men så fant jeg ut at jeg skulle drite i det, og heller smelle til likevel. Og da gikk det akk så mycket betre! For etter det så kom liksom ikke blokka over igjen. Noen gikk ut, og noen gikk videre inn i laget og førte til kluss for de. KNALL, hæ?? JEPP!! Se det, nå hørtes det ut som om en gøy kamp igjen likevel! Det er liksom sånn av og til at jeg får en personlig kamp mot èn av de andre spillerne. Er ikke sikkert motparten føler det på samme måte, men det gjør jokke noe, for det er jo gøy for meg hvis jeg vinner likevel Gleder meg til å velge motstander neste gang kjenner jeg, hehe. Da blir det bare skitne triks som gjelder….tror jeg