minner fra Visjon 09

Det er nå snart ei uke siden vi kom hjem fra Visjon. Og det er kanskje på tide å mimre litt før man glemmer alt?! Visjon er forresten frikirkas sommerstevne, som finner sted på Fredtun folkehøgskole i Stavern, rett uttafor Larvik hvis noen lurte Og i år var vi en god gjeng fra Vennesla som tok turen. Her er noen minner:

Dag 1, som for vanlige deltakere ville vært onsdag, men for rare oss var søndag… Vi reiste for å treffe Granlys i Porsgrunn klokka fem, men måtte bare glemme det da vi havna i DEN køa…!!! MEN vi kom da fram til slutt

Eivind strevde og strevde (?!?) med å gjøre boligen klar!

Mens andre sjekka nettforbindelsen.. Utrolig hvor langt man har kommet!

Det var veldig kjekt å komme så tidlig, så fikk vi DEN kongeplassen (dette må ingen si til noen andre altså, for vi vil gjerne ha plassen til neste år også!!!)

Om kvelden tok vi oss en tur til den berømte minnepinnen

Da ble det jo typisk litt poseringer og slikt;)


Og så var det tid for god natta!!!

Dag 2, som da var mandagen, reiste Jorunn og jeg til IKEA!!!

Bare en aldri så liten tur innom Sandvika først….hehe. Vi ville jo på el taco!! Men ingen el taco å finne lenger….snufs…. JA ja..

Middagen ble inntatt på IKEA cafèen. Her ser du restene av ei ku. Med tilbehør..

Vi ble rimelig færie og klare for å reise hjem igjen kan du si…

Tirsdagen reiste vi på stranda. Det var KALDT (så ungene ville ikke på stranda igjen resten av uka, for på stranda var det kaldt nemlig.) for det blåste veldig. Men noen fikk jaffal på seg badetøy:)

Stedet var vel ikke akkurat MEST koselig og idyllisk men….

Flere folk og vogner rullet stadig inn!




Ser det ikke himla koselig ut?!? Jeg bare spør jeg!

Onsdagen tok vi oss en bytur. Eller by?! Stavern var jammen meg en liten byfis altså…


Sparkesykkelbanden på tur:)


Men is hadde de:):):) Masse is:)

Etter dette gikk det litt i ett, med masse aktivitet og sosialisering. Vi spilte masse volleyball (noen mer enn andre, sa hun halvveis anklagende, hehe), var på spennende familiesamlinger, spiste masse mat – som ble fortært i “gata” mellom alle vognene og teltene, og livet var i grunnen bare hæ’li!!

Lørdagen kom med regn! Og vi fikk testa innefacilitetene;) Og det var dagen for konsert med Seven jentene!! Kjempeartig! Imponert over jentene mine!!! Ja, altså, Seven er ei jentegruppe som skulle ha konsert, åsså var det en aktivitet på Visjon – barnekor – som skulle synge og danse litt sammen med dem. Og DER var jentene med:)

Oda fikk nye venner:)

Så gikk det ubønnhørlig mot slutten…

Campingvogner ble dyttet bort fra plassen…..

Og i god tur-tradisjon – hadet-koser gitt.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur:):) Og at vi ville tilbake til neste år?!?!

brødre

De var jo bare så utrolig skjønne at de måtte få en side

10 år minus 1 dag

Tenk i mårra har jeg vært gift i ti år!
Etter alt det slitsomme negativt lada stuffet som jeg har pøst ut de siste dagene, må jeg kanskje komme med noe positivt nå?

Har sikkert nevnt det før, hvis noen har studert nøye, men må nevne igjen noe Jan Ivar sa for ti år siden i dag, da vi var til samtale før bryllupet liksom. Dere kommer til å forelske dere i andre. Det var litt rart syntes vi vel, å nevne dette i en sånn sammenheng, men det er litt godt å se tilbake på. For selv om vi kanskje ikke akkurat har forelska oss i andre mennesker (jaffal har vel ikke du det, mannen??!!hehe), så er det jo lett å bli betatt. Jeg er i alle fall et slikt menneske som blir betatt i hytt og pine. Og når pastoren sier at det er sånn, så er det jo greit??!

Da han sa det, sa han også at cluet er jo bare åssen en takler det når det evt skjer. Da er det harde valg å ta, regner jeg med. Har hørt om flere som har forelska seg i andre jeg. Og de har rota seg litt uti det, for de har holdt det for seg selv til det allerede har gnagd seg godt inn i følelseslivet. Og da er det garantert vanskelig å komme seg forbi… Noen mennesker går garantert altfor langt også. Det snakkes vel ikke om utroskap for ingenting. Men da føler jeg kanskje at de aldri sier noe. Hvis de ikke blir ferska liksom. (ja, dette var jo VELDIG positivt Siri)

Jeg nevner det bare fordi jeg vil si at dersom man er åpen om alt, og deler alt med mannen, så kan det faktisk være litt gjødsel for forholdet det Så kan man heller bruke de lystige følelsene til noe bra…hehe. For man kan få selvtillit mange plasser! Det er bare å vende alt til noe som gagner, og med åpenhet og ærlighet, så tror jeg man kan nå nye høyder når som helst jeg!! Hadde jo vært skikkelig trist dersom jeg f.eks sa at vi hadde nådd toppen nå… Håper jo jeg kan blogge om 20 år også

Livet går opp og ned. Sånn er det jo. Vi opplever ting hver dag. Noe setter seg fast. Når det skjer noe trist, så merker jeg at man rett rundt svingen som regel opplever noe fint. Det er bare å bite seg fast. Som den fortellinga med fotsporene. Man tror man er aleine når det røyner på, men når en ser seg tilbake, så ser en at det er de tidene en blir bært på en helt spesiell måte.

To unge mennesker som gifter seg og flytter til Trondheim. Uten noe nettverk der oppe. Den ene studerer, mens den andre ruger. Så kommer ungene. Mannen studerer fortsatt. Vi flytter hjem igjen. Plutselig i dag sitter vi med drømmehjemmet, syvseteren, gode jobber, og fortsatt hverandre… Hva om noe hadde skjedd annerledes? Hadde vi vært her i dag da? Nei, vi ønsker jo ikke at noe skal være annerledes NÅ. Underveis kanskje. Men i dag ser vi kanskje tilbake og skjønner at veien måtte gå slik?

Hadde man hele tiden visst hva framtida hadde å tilby, så tror jeg ikke man hadde turt noe som helst jeg. For det skjer kjipe ting hele tida. Alle har negative sider. Ja ja ja. Det skjer jo gode morsomme deilige ting hele tida også da. Og alle (de fleste…??) har jo positive sider også!! Så det er bare å ta dagen som den kommer! Man vet aldri hva morgendagen vil bringe:)

Gårsdagen er forbi
Morgendagen har ingen sett
Men i dag hjelper Herren

Nei, altså, det er liksom fortsatt litt sykt at vi har vært gift i ti år altså. For det første så føles det som om vi ALLTID har vært gift…for det andre så skjønner jeg ikke at vi har vært gift SÅ lenge. Skjønne den som skjønne vil! Ville bare ha sagt at for ti år siden så pøsregna det omtrent hele natta. Og det blåste og suste, og opptimismen var på topp…. MEN det ble nå oppholds til slutt da

10 år minus 2 dager

Nå er det to dager til jubileumet. Jeg tror ikke akkurat det blir noen stor feiring, selv om det kanskje burde vært det. For i dag så er det jo minst like mange forhold som oppløses som de som stiftes og holdes varme. Husker en som sa han ikke feira bursdagene, for de kom jo diltende uansett, mens bryllupsdagene – DE feiret han, for det er jo jammen meg ikke sikkert at en kan feire igjen neste år.

Til tross for skilsmissestatistikken, så kjenner jeg ikke mange skilte folk. Ikke det at det var noe å skryte av altså, men det er bare et faktum. I dag snakkes det jo om helt andre merkelige samlivsformer som jeg ikke skal gå inn på, så skilsmisser er liksom blitt helt fullstendig legitimt det jaffal. Men det er jo trist. Og det er ikke riktig selv om samfunnet ser ut til å mene det. Jeg kunne aldri ha skilt meg. Selv om jeg har tenkt tanken mange ganger. Heldigvis stopper det et sted der med tankene…

Lurer på om det er ektepar som har det rosenrødt hele ekteskapet?

Nei, feiringa har jo egentlig allerede funnet sted den. I New York og på Miami beach. Ikke det at det var så mye feiring det heller da… I alle fall ikke sånn som jeg ser for meg at feiring skal være. Det skulle sikkert være mer sånn å feire og prissette hverandre på en måte. Ha sex på Miami beach og sånn. Piknikke i Central park og sånn. Men det ble det jo IKKE noe av jaffal. For når en lever sånn sammen i flere år, så kjenner en hverandre såpass at man nesten ikke trenger å snakke sammen en gang! Joda, man kan jo snakke om vær og vind, diskutere samfunnsspørsmål og lignende….Men det gjør ikke vi. Når vi er ute og spiser f.eks så sitter vi vel mest og glor og ser på andre folk.

Skulle gjerne vært mer snakksalig jeg altså, men det er jo ikke så lett heller. Har en kamerat som snakker i vei om alt mulig uinteressant. Det kan jo være greit å ha den egenskapen av og til. (Jaffal hvis en vet når en skal snakke og når en burde ikke) Jeg vil jo helst snakke om dype ting jeg. Personlige dype intime ting. Men det er jo ikke alltid det passer seg heller. Men akkurat i ekteskapet burde jo det være god plass til det… Likevel ser det ut til å utebli… (selvfølgelig alt med unntak) Når den ene er en stor berg og dal bane med tanke på humør, følelser, tanker, og den andre er en vei i Danmark liksom (veiene i danmark går jo bare rett fram, uten svinger eller bakker de..) så klaffer det jo ikke akkurat hundre prosent

Men dette er vi jo helt klar over. Etter ti år, så skjønner man at det er sånn landet ligger. Man jobber og strever ikke sånn med det på samme måte. Man blir ikke frustrert og kranglete lenger. Man har forhåpentligvis blitt kjent med hverandre

Ørkengangen som ble nevnt i forrige innlegg, er forbi for lengst. Ville bare nevne den nettopp av den grunn. Den er over. Det er en ny tid nå. Minsten er snart 5 år, og jeg skal ikke si at hun ikke trenger mamman sin lenger, men hun gjør jo ikke det heller på en måte. Vanligvis – når det ikke er ferie, så går hun i barnehagen hver dag, og stortrives. Og det stortrives jeg også med!! Det er rart men herlig at ungene er blitt så store. Jeg husker da de var små, og jeg tenkte hva i heian skal jeg gjøre med dem når de blir store?? Nå er det BARE deilig faktisk. Husker også jeg tenkte at jeg bare måtte få unger hele tida, så kunne jeg få kontantstøtte og sånn. Jeg har jo tross alt ikke noen utdannelse å falle tilbake på.

Kan jo kanskje angre på at jeg ikke utdannet meg til noe stort og flott. Men fakta talt så gjør jeg ikke det altså. Da jeg var liten drømte jeg om å få meg mann og barn. Og det har jeg fått. Hadde jeg hatt en utdannelse, måtte jeg nok ha jobbet, og bare hatt kanksje ett år hjemme med jentene da de var små. Jeg ville ikke byttet ut ørkentida mi altså!! Men det er en helt annen ting at NÅ er tida inne for noe annet. Og sånn skal det vel være. Det ville jo vært svært unaturlig at livet skulle være “flatt”.

to be continued

10 år minus 3 dager

Dette er sikkert en oppladning til vårt ti-årsjubileum! Hvis det fortsetter i mårra og så videre jaffal
Det er litt sykt å tenke på at det er snart ti år siden vi gifta oss… Jaffal når en ser på mennesker rundtomkring som er like “store” som vi var på den tida… Men rart med det – da følte jeg meg kjempevoksen jeg altså!! Mye større enn det jeg føler meg nå… That makes me think…

Hvor smart er det egentlig å gifte seg så tidlig? Med det mener jeg ikke i forhold til når en treffer hverandre altså. Men i så ung alder. Jo, det er jo sånn da at hvis en først finner en, så kan en jo like godt gifte seg!! Da slipper en alle de evt sammenligningene også faktisk. Ja, for jeg regner med de fleste 19-20 åringer ikke har flere ekteskap bak seg. Jaffal ikke i våre dager. Jeg som er så himla sjalu hadde nok jaffal ikke orka å være sammen med en som hadde “hundre” fra før i systemet. Hadde jo ALDRI blitt sikker på meg selv da!! (det må nevnes at det dog tar noen år før sånne som meg (les: jeg) blir sikker på seg selv uansett da….) Dessuten er jeg imot samboerskap…

Vet en egentlig hva man vil når man bare så vidt har sluttet videregående skole? Ja, man tror jo absolutt det jaffal!! Men man finner vel ut senere at man KUNNE valgt annerledes… (dette turned out to be litt trist jo?!) (Men det kommer sikkert en god positiv konklusjon til slutt….) Erfarer jo det at dersom man har mange valgmuligheter så blir det jo bare no kjoss. (les:feriehus i Orlando…) Da er det kanskje bedre å bare hoppe på det første og beste!?

Noen ganger så kan andre mennesker oppfatte andre mennesker som veldig annerledes enn disse menneskene egentlig føler seg. Det er derfor jeg hadde tenkt å skrive litt om åssen det har vært de siste ti årene. For noen ganger så tror man kanskje at det bare er en selv i hele verden som kan tenke/føle diverse ting. Så nå kan du jaffal få se hvor skrudde tanker og følelser jeg blant annet har dealt with…(selv om ALT er vel ikke bra å dele…..hehe)

Regner med at de første årene i et ekteskap er de mest turbulente. Det er da en lærer seg hvordan ektefellen EGENTLIG er. Og hvordan en skal takle det. I alle fall føles det slik når jeg tenker tilbake. Mange mange ganger angret jeg på at jeg gifta meg. (jada, han vet det, og ja han vet at jeg ikke gjør det lenger altså) Tenk hvis jeg heller hadde studert? Tenk hvis… Sånn kan man jo tenke når som helst om hva som helst. Men noen ganger tror jeg at tankene kan spinnes opp i sånt et nett at man tror løsningen blir så starte fresh. Jeg har mange ganger tenkt på det jeg jaffal. Og de gangene var vel kanskje årsaken helst at jeg ikke hadde nok tro på meg selv.

Sjalusi – kanskje egentlig bare et resultat av at en ikke føler seg god nok selv. At en er for opptatt med hva andre måtte føle og tenke om en.
Lousy sexliv – enda et tegn på dårlig selvtillit. For man har det nok ikke gøy hvis man ikke tror at en selv er god nok. Og hvis man ikke tør si hva man vil, så kan man nok vente forever på at mannen skal finne det ut…
Dårlig mor – å se andre fikse morsrollen så mye bedre (tror en) kan ta knekken på hvem som helst. Husker jeg bare hadde lyst til å dø faktisk. Men jeg tror kanskje det var fordi jeg ikke hadde noe liv på en måte. Alle impulsene mine ble hentet fra innsiden av hjemmet vårt. Ikke mye å skrive om mao…

Joda, det var lyse tider også altså Men alle opplever jo glansperioder, og det er ikke de som er til bekymring!! Det som redda meg en stund var det at jeg fikk komme ut om kveldene. Det ble liksom “jobben” min det. Jeg var konfirmantleder, cellegruppeleder, juniorleder, korleder… Da fikk jeg endelig nye impulser. Det sier seg jo litt selv at å gå hjemme med småttisene og ikke drive med NOE fører til litt ørkengang! Men det er ikke så lett å se det når en er der midt i Sahara. Og det fikk jaffal meg til å ville gi opp mange ganger. Det er godt å være ute

Må nesten bare stoppe nå, sånn at jeg har noe å skrive om de neste dagene også!!

fotballenka Siri

Altså, det er ikke det at jeg klager altså. Må jo for all del bare få sagt det før det kommenteres i bakgrunnen at det alltid er noe som klages på mht mannen Men jeg sitter nå her aleine foran skjermen…(Det gjør jeg jo egentlig uansett om jeg er aleine eller ikke altså…Så han kan jo liksågodt bare gå og sparke fotball han da!) Og jeg surfer og jeg surfer, og jeg er sånn ca snart grønn i trynet. Eller blå. Eller hva man nå blir av å stirre for mye på skjermen…

Nå har nettopp Hannah gått og lagt seg igjen etter en laaaang visitt ved min side her. Og Oda har kommet og ligger og sutrer på sofaen. Jada, jeg skulle vel heller trøste, mener du? Men det er jo sent på kvelden, og i min verden skal små jenter sove på denne tiden!! Stort sett er det jo heller mannen som er aleine hjemme om kveldene hvis det er noen. Og det er jo selvfølgelig pappan det sutres etter… Hva kan en mamma gjøre?? (NEI!!!!Plis ikke svar!!!)

Det er nå en gang sånn da. Hmmm….skal jeg nå legge meg for å sove? Hadde hatt godt av det sikkert, for jeg lever på sommertid jeg altså…Ikke bra å alltid stå opp etter kl 10? Men det er jo ikke noe gøy å bare legge seg sånn heller da. Spesielt ikke så sulten som jeg er… Skal jeg spise noe mat da kanskje? Nei, så kommer typisk mannen hjem etter fem minutter, og så er han også sulten… Nei, får nok heller bare sitte her og vente i sutringa med en sulten mage…hehe.

Ohoi, det hører jeg flere lyder du gitt… Det er visst DEN dagen i dag…

Ooooops! En naken mann på vaskerommet!! Kanskje det blir noe på meg i kveld da? Jaffal noe mat jaffal…hehe Nå er jeg ikke fotballenke lenger. Men jeg var jo det nesten hele tida, så da kan det vel stå i fred…

to tell it all

(en fortsettelse på jeg holder på å bli gal)

Sånn atte ingen trenger å være nysgjerrige, så tenker jeg at jeg har lyst til å fortelle ALT her på the world wide web. Noen som lurer på noe?? hehe

Da vi kjørte rundt på de lange strake veier i vårt deilige naboland Danmark, snakka vi varmt om vår planlagte tur til Orlando med hele familien. Planlagt as in vi har veldig lyst til å tilbake til USA, og neste gang må vi nok ta med hele bunsjen. Og vi begynte å snakke litt om at vi ville det SNART, altså neste år. Og når JEG får griller i hodet, vettu, da er det ikke lett å få meg av sporet

Da vi kom hjem surfa vi litt på flybilletter og slikt, og plutselig hadde vi visst bestilt flytur for familien Eivind Rike til Orlando fra Kjevik!!! Fest og glede!!! Før vi fikk bestilt overnattingssted, så sendte vi en tekstmelding til Eriksens (mest for høflighets skyld faktisk, siden vi ikke dro på ferie sammen i år!) hvor vi sa vi hadde booket neste ferie, og om de ville være med før vi bestilte hus. Vi trodde vel ikke helt på det…hehe

Så viste det seg vettu, atte Eriksens allerede hadde vært inne på Florida tanken da Rike sendte meldinga, og så var de jammen meg HELT geme!! Så googlet vi litt på overnattingser, og ble enige (?) om at vi bare kunne ta alle sjefsavgjørelser her. Og det trodde vi vi gjorde da vi bestilte et hus…Men så hadde vi ikke bestilt det likevel. Og SÅ begynte jeg for alvor å leite…og det var det teite…for det er så UTROLIG mange tilbud rundtforbi…

MEN det blir sinnsykt BRA når vi bare får alt i boks!! Gleder meg allerede ein heil hau te Florida Mall!!! Selv om Eivind sier at dette IKKE blir en shoppingtur, så tror jeg ikke noe på han….?? Så jeg skal jaffal spare som en helt, og shop til I drop? Nei, men jaffal så GLEDER JEG MEG TIL MALLENE JEG. Er jo ikke meg for ingenting vel!!

ferieminner fra Danmark

the great escape

Da vi skulle reise fra huset vårt i Danmark, måtte vi levere nøkkelen i en liten boks som befant seg et par mil sørover fra der vi bodde. Det var jo selvfølgelig urkjedelig for begge familiene å delta på denne aktiviteten, så vi sendte vår mann Eivind til Nørre Nebel for å utføre oppdraget. (mens vi andre satt og filosoferte over trekanter og doble dusjløsninger) Kvelden før vi forlot huset…. (ikke si det til noen!!)

Her kommer litt dokumentasjon som viser the great escape… (vi kunne jo ikke gå fra huset ulåst…)

ferie i danmark!!

Det er deilig å være norsk i Danmark! Jaffal med det været som vi var så heldige å få! (for èn gangs skyld…kanskje det var noe i det derre mon tro??) Ei uke på ferie etter en stressende jobbtid – deilig altså! Tror nok kanskje det preget meg litt også. Ikke noen som helst trang til så mye… Men det ble nå litt da

Den eneste dagen vi hadde dårlig vær (definer dårlig – litt kjølig og med en liten regnskur?) tilbrakte vi i legoland. Vi reiste jo sammen med Granlys, og i legoland traff vi Løynings og enda en Granlyfamilie, samt Urdals. Skulle jo tro det var en søndag i dyreparken vettu!! Skikkelig vittig. Men det var i alle fall stas. Kålormen lenge leve, hilsen mine børn…

Dagen etter tilbrakte vi vel stort sett i Herning. Vi måtte jo få gjort litt innkjøp. Kom til huset søndag, og handlet ikke akkurat mer enn nødvendig, og mandagen var vi jo i legoland. Det var en veldig koselig by altså! Det var bare det jeg ville ha sagt! Veldig bra. Der vil jeg tilbake Grunnen til at jeg skriver dette er at jeg kan nå skrive DETTE:

Og de resterende dagene var vi på stranda og rundt huset og bada i badebassenget (som vi hadde kjøpt i Herning. Og det var for det meste BÅNNAN som bada i bassenget da. En unevnelig følte IKKE for å nakenbade i bånnans badebasseng, så da ble ikke det noe av heller, hehe) Det var bare skikkelig herlig!! Neste gang jeg skal på ferie vil jeg også ha fint vær!!!