dyreparken med hele gjengen

I går hadde mamma bursdag! Gratulerer Og i dag skulle hun ta oss med i dyreparken, med middag på Noas Ark. Kan du tenke så deilig! Det er super bursdag det, bli spandert middag og greier! (kommer tilbake til og greier senere…..)

Vi kom ganske tidlig, og det var KOKVARMT! Lille Geir skulle i tømmerrenna da. Og det var jo et syn! Har jo hørt historier om små barn som blir relativt redde oppi der, kanskje de til og med griner en skvett. Men den gutten vettu, sitter der på pappans fang staut som en påle, (mammaen og mormora bøyer seg godt ned…..) leer ikke et øyelokk på vei ned den store bakken. Da de kom ned sa han bare “mer”. En liten tøffing rett og slett.

Bobbanen var også herlig på mårrakvisten (mårrakvist og mårrakvist, sier du kanskje, men for meg er det mårrakvist sikkert til klokka er tolv…..eller??) Etter første runde kunne vi bare løpe rundt og sette oss på igjen. Det er deilig! Da er det nesten litt trist vettu, at vi må videre for å se på dyrene….. Men men. Dyrene syntes sikkert det var kokhett de også, for de lå jo stort sett bare og slang rundtforbi, he he.

Middagen på hotellet var kjempenydelig rett og slett. Så deilig å kunne velge hva man vil ha, og hvor store mengder man vil hive innpå! Ganske deilig å være først i køen også da, ikke komme til buffè som mange andre har besudla før deg. Ikke for å være kravstor altså, men det var jo gåoseli

Så kommer vi til “og greier”. Mamma vettu, hadde lommeboka vid åpen. Og bånnan kjøpte lodd, fiska svaner og ender, fanga kuler og så videre. Spiste sukkerspinn i heten til de var grønne og rosa i hele fjeset. De blir jo fullstendig bortskjemt! Jada, mamma, det er jo dine penger og det var jo din “tur”, men det blir jo så kjedelig for dem neste gang de er der og ikke får noen ting!! Vi fikk jo jaffal en del flere bamser til kolleksjonen vår da. For det trengte vi virkelig nooooot!!!

En fin dag var det. Til neste tirsdag skal Andrea i dyreparken med skolen. De skulle ha med seg så lite lommepenger som mulig. Hvor mye det nå er…..Hadde kanskje vært enklere for et stakkars mennesk hvis de heller satte en sum??

hvor lang tid tar det-

-før en bolledeig som har hevet seg til topps, for så å bli trøkka ned og satt i kjøleskapet, er på topp igjen? Det er dagens tema og dilemma. Eller ikke. Men det er jaffal det som betyr noe akkurat i skrivende stund, for det er nemlig det jeg venter på. Deigen altså. Men jeg regner med at det jaffal tar så lang tid at jeg rekker å knote ned et og annet her

Vi hadde egentlig settla for en trist og lei innedag i dag nemlig. Så vi satte brøddeig og bolledeig, bare for å gjøre noe. Og når brødene var i form, ovnen varm, og bolledeigen egentlig ferdig heva, ringte mamma. Vil dere være med ut og spise? Og det ville vi jo. Så da var det bare å springe beina av oss for å gjøre oss presentable for utenomverdenen, hive brødene i ovnen og håpe at ovnens funksjoner virker, og trøkke deigen inn i kjøleskapet. Ja, det hadde jeg jo sagt før ja. Cluet er vel at når noen spør oss med ut å spise, så slipper vi visst alt vi har i hendene for å bli med!!

Men det var jo verd det da. Hele familien på Refsnes hotell, eller hva det nå hette. Det er så vanvittig deilig med dessertbuffè synes jeg! Ja, i tillegg til middag og kaldmatsbuffè, seff. Men tilbake til deigen et øyeblikk -

Det er mye lettere og sånn å heve seg til topps når man er varm. Selv om gjæren er i deigen fortsatt, tar det jo enormt mye lenger til å heise flagget når deigen har vært så kald. (Hvis du fikk noe ut av det, da. Det gjorde nemlig jeg)

   

Nå er bollene ferdige. De lukter himmelsk, men er totalt uspiselige. Mamma - du skylder meg to brett med boller!!!!! Nei, jeg kan vel ikke kreve noe av deg, når jeg fikk middag av deg…… Får lage boller en annen dag da jeg. Det funker jaffal IKKE å hive dem i kjøleskapet

party party….

Var i 80årsdag i går. Party party…. Tenkte dere måtte få se noen bilder jaffal

Det er jammen meg ikke bare bare! He he. So friendly posering: Min svoger, min mann, og min fetter med dame. (De skulle bare visst at de lå til skuing her….hi hi)

Fullstendig slått i bakken

Denne helga er jeg alene hjemme. Det har jeg jo sagt før. Jentene er her jo, altså, men rent sånn voksenslig. Mamma er i Danmark. Hun kommer hjem om noen timer. Har just kommet hjem fra jobb, og er helt på tuppa.

Fikk høre at mammas venninne har fått kreft. Skal vel ikke skrive så mye om det, siden jeg ikke vet så veldig mye. Veldig kjekt. Var på butikken, så sier ei at det var så trist å høre om dette her da. Og jeg har ikke hørt om dette her før. Men det visste jo ikke hun, stakkars…Men det er kanskje verre nå. For jeg har jo ikke noen å snakke med. Derfor snakker jeg med meg selv. Her.

Nå er det tre år siden pappa døde av kreft. For utenforstående var nok det et sjokk. Det var jo selvfølgelig det for meg også, men det blir noe helt annet når man er så nær situasjonen hele tida. Ser utviklinga fra time til time. Da blir tankeprosessen og helingsprosessen en helt annen. (Når jeg hører om folk som får kreft, tenker jeg automatisk på det øyeblikk de dør, og de andre blir igjen. Beklager altså. Det kan jo skje under i 2007 også!) Når man ikke er oppi det, tenker man jo ikke på det konstant. Da lever man jo livet man pleier på en måte, og da er en dag kort, og en uke flyr. Har man en så syk person i nær omkrets, er det plutselig minuttene og timene man teller. Da går tiden utrolig mye treigere. Derfor tror jeg det kommer som sjokk på utenforstående når en person blir dødssyk og dør.

Jeg innrømmer glatt at tankene ble veldig negative og deprimerende her. Det trenger jo ikke være sånn. Mange blir jo faktisk friske. Og mange kan jo leve lenge med sykdommen. Vi skal jo alle dø en gang. Kan jo ikke vite hva morgendagen bringer, uansett hvor mye man planlegger. Men det er et sjokk. Man blir fullstendig slått i bakken. Hårene reiser seg på kroppen. Det er ikke noen ting som er kjekke i slike øyeblikk.

Man kan jo bli fristet til å rope - hvor er du Gud?!? Ikke det at jeg mener vi skal være unntatt for sykdommer og slikt. Men i slike stunder føles han kanskje langt borte. Vet at for pappa var det stikk motsatt. Men det er kanskje ikke så rart. Det var jo de to som snart skulle møtes.) Tror han hvisker i øret - jeg er jo her.  Bare det at i min fortvilelse hører jeg det ikke alltid.

people I admire

Dette er oldemor. Hun er ei fantastisk dame. Ja, gammel må man vel få lov til å kalle henne rent sånn aldersmessig (hun ble 86 i mars) men hun er ikke   gammel! Jeg kan faktisk ikke tenke meg en person som er så utelukkende positiv og hyggelig. Alltid. Når vi treffer henne, blir vi alltid minnet om hvor pene (!?) vi er, og hvor koselig det er å treffes. Hun har alltid en positiv kommentar til maten vi får servert. Er bare rett og slett tvers igjennom positiv og koselig!

Noen ganger lurer jeg på hvor hun tar det fra. For jeg kan ikke tenke meg at hun har levd et enkelt liv. (for utenforstående må jeg vel nevne at hun ble enke mens barna var relativt små, har oppdradd tre gutter alene, og har “klart seg” alene siden) Likevel er hun proppfull av liv og humor. Ja, og humør. Det er så mange gamle mennesker som ser ut til at de føler de har all rett til å være gretne, kritiserende og uforskammede. Bare fordi de er gamle nesten. Kan jaffal virke sånn på noen. Og det er svært lite tiltrekkende. Men oldemor - du rocker altså!! Hvis jeg skulle håpe på å kunne ligne noen, skulle jeg ønske jeg kunne ligne deg

Dette er oldefar. Du har kanskje sett han rundtforbi? Han sitter sjelden på rompa, tror jeg nemlig. Dette må være Venneslas sprekeste oldefar Han blir 86 han også. Går stadig turer på heia, sykler rundt i hele bygda. Hogger ved, baker brød og kaker, kjører de gamle til kirke. Sprekere mann skal man lete lenge etter!

Jeg skjønner jo at folk må ha noe å gjøre når de ikke kan jobbe lenger, og når de blir alene. Mange får sikkert nye hobbies og slikt. Ser jo mange eldre som henger i sentrum også. Garantert er det mange som burer seg inne bak egne vinduer - kanskje fordi de vil, kanskje fordi de må pga helsa. Men oldefar, han holder seg i aktivitet han. Det er jammen meg sinnsykt imponerende. Husker en gang vi var til byen. Få vei ned, kjørte vi forbi han på sykkelen (kan dessverre ikke huske hvor det var men…) og på hjemveien durte vi forbi ham labbende. Jeg legger meg flat. Kunne jeg hatt LITT av det, er jeg sikker på at jeg hadde hatt noe av det de kaller kondis

Dette er mannen. Jeg beundrer deg for å holde ut med meg. Hadde vært lost uten deg. You’re my hero. 

happy birthday!!

Vi har to tupper i familien som vi setter veldig stor pris på. (Nå mener jeg ikke i kjernefamilien, altså, for der har vi jo tre tupper, eller opptil fire faktisk!) Det som er veldig fønni er at de har bursdag i dag! Begge to!! Gratulerer så masse med dagen, altså!! Tante Kristina, lillesøster Kristina, eller svigerinne Kristina blir 17 år i dag Og kusine Henriette blir 16 Ufattelig at de er så store forresten…

Dersom Eivind og jeg plutselig får lyst til å ut av huset en kveld, er det som regel mamsen som sitter barnevakt. Det er jo rett og rimelig. Hun bor jo tross alt vegg i vegg, så det er veldig enkelt da. Mange ganger overnatter de bare hos henne også. Utrolig kjempegreit! Tusen takk altså, mamma Men når hun er opptatt (og det hender jo, med det tette programmet hun kjører - ) er det faktisk ikke vanskelig å få noen andre til å hjelpe. Det er i såfall en unntakssituasjon.

Henriette og Kristina - vi setter stor pris på at dere kan tenke dere å passe jentene av og til, altså!! Jentene eeeelsker dere Håper dere får en fiiiiiin dag, og mange fiiiiiine presanger Grattis!!

        (Forskrekkelig gøy med smileys forresten…Får nok se fler av de her fra nå av Så er du advart!!)

Tusen takk for turen!

Tenkte bare jeg måtte knote ned et par fraser i april også Så så trist ut liksom. En gang havna jeg forresten på ei side (tilfeldig blogg) som det ikke hadde blitt skrevet noe siden august….. Lurer på om ho dama lever den dag i dag, faktisk. Vel - jeg lever ihvertfall. Overlevde jentetur og busstur og hele pakka

Som dere sikkert vet, har Andrea og jeg vært i Oslo denne uka. Fra mandag til onsdag for å være helt nøyaktig. Det var utrolig spennende før vi reiste. Andrea var hyperklar. Klatra ut av senga ti på halv sju om morgenen, tror kanskje hun både gikk og snakka i halvsøvne, men hun var bare så KLAR at hun ræste rundt på autopilot!! Tusen takk til Rolf som frakta oss til bussen forresten (Andrea var helt sikker på at hun så deg i Oslo, for bilen din var der jo… kanskje ikke??)

Og hva gjorde vi i tigerstaden? Shoppa!!! Og shoppa og shoppa. ((Så spiste vi litt, bada, var på IKEA og på kino.) Det er ikke mange andre unger som hadde kost seg på den turen….. Ikke noen av mine jaffal. Selv om jeg har hørt mye om at Hannah vil til Oslo det siste døgnet:)) Snakk om at pengene brenner i lomma, altså. Heldigvis hadde hun med seg en slant. Og det var snakk om å få brukt dem så fort som bare mulig.

Å spende tre dager alene med en 7 1/2 åring er jo litt uvant. Mangelen på voksenkontakt og normal konversasjon kan jo gjøre en litt tullete. Så typisk når vi kom hjem, vet du, så var det første jeg gjorde å “bjeffe” til Eivind. Sorry altså. Tror det er fordi jeg hadde så mye oppstæsja irritasjon med meg i baggasjen (er jo ikke så kult å bli sinna på Andrea når man er på jentetur selv om det jo skjer ting man hjemme hadde blitt litt sint for…) Samtidig frasier man seg jo retten til privatliv når man er på tur! Sånn er det jo nesten uansett hvem en reiser med, syns jeg. Man tar seg jo ikke en time på pc’en alene for eksempel. Eller en lur på sofaen… (åkkei, så pleier jeg å gjøre slike ting i ny og ne da…)

Men det var en veldig fin tur, altså! Koselig og over all forventning smooth. Man kunne jo ikke ane på forhånd hvor mye shopping og slikt vi kunne tåle før vi ble leie og masete Tusen takk for turen, Andrea!! Håper du også hadde en fin tur (Har en mistanke om det, for hun ville helst vært der i to uker til….)

Dinner-time!

Så utrolig deilig det er når mamma plutselig dukker opp og spør om vi vil ha middag Fantastisk!!! Så derfor sitter jeg her da, og sløver, istedet for å kjempe med hva-skal-vi-ha-til-middag-dillemmaet. Skrekkelig rart, men utbredt problem. Det finnes jo så usannsynlig masse man kan mekke til middag!!! Men like vanskelig er det. Hver evelige dag. Vil gjerne ha tips til gode, raske, ikke-superdyre middager altså

Før i gamle dager, da jeg bodde hjemme og var liten og sånn, hadde vi middagsliste. Hele fire-ukers liste over forskjellige middager mamma måtte lage. Og en dag innimellom hadde pappa klart å trumfe inn en lame dessert. (f.eks rips og fløte. Hvem eter vel det??) (Jada, Eivind…) Det var jo sikkert veldig greit for mamsen da. Så visste hun hva hun hadde å forholde seg til. (ja, for pappa dugde i den tiden ikke til matlagning….husker godt da mamma begynte å jobbe, og pappa lærte seg å lage rettikoppen til oss veldig vanskelig å koke vann, ja…) Men jammen var det litt kjedelig også! Så satt du der en mårra og glodde på lista, og visste at i dag blir det stekte middagspølser du, gitt…

Nei, da er det faktisk bedre å bli skuffa i “gjerningsøyeblikket”. Så slipper man jaffal å gå å psyke seg på vond mat hele uka. (For det kunne jo av og til hende at det ikke var riktig så gæli som man hadde forestilt seg det, men det kunne man jo for all del ikke innrømme etter all den surmulinga)

Her i huset blir det ikke så ofte middag som der i huset, kjenner jeg. Tror folk flest nå for tiden ikke har så seriøst forhold til potetmiddag som de hadde før. Du vet, det er jo temmelig krise hvis de ikke får poteter til middag minst fem dager i uka (kanskje noen føler jeg overdriver, men jeg mente det faktisk ikke…) P-middager er jo poppis. Pannekaker, pølser (æsj!), pizza og pasta og slikt. Det liker mine unger også. Da er det jo fort at man mekker noe sånt. Siden man vet at alle liker det. Kjedelig å lage DEN seriøse langtidskrevende retten, og så vil ingen smake en gang, for de tror de ikke liker det. (begynner å skjønne litt mer åssen mamma hadde det nå…)

Folk er forskjellige altså! Hannah hadde jubla hun hvis vi bare kunne levd på brødmat, tror jeg. Mens Andrea knapt nok får i seg ein bede. Åi! Nå er det middag!!!! Bon apetitt! Må løpe

Hippi purra, Oda!!

Gledelig melding! Oda har fått plass på friskus til høsten!! Jippi je Fulltidsplass!! Ble helt forskrekka faktisk. Hadde ikke sett den kåmming jeg altså. Blir rart…

Blir veldig rart. Hannah skal jo begynne på skolen, Andrea går jo på skolen, og nå skal altså Oda i utgangspunktet gå i barnehagen hver dag også. (I alle fall til jeg finner ut hvor mye jobbing jeg kan få…) Oi…nesten så jeg følte meg stor et øyeblikk. Ingen unger hjemme! Men det er nå først til høsten det slår inn da…

Nå er jeg slett ikke barnløs. De to skrullene,vet du. Jeg hadde gjort det sååå koselig for dem. (trodde jeg da….) Fant fram stoler og tepper, dukkevogner, bil og moped, mat og drikke på verandaen. Men de leker heller inne. Er jo så mange skumle ting der ute. FLUER. Oh happy day, altså. (blir nok en fin sommer..) Men været er det ikke noe å si på for tida jaffal!!! Skikkelig knæsjt!

Siden dette skulle være litt Odisk,- i dag skal Oda i sin første bursdag! (liksom alene, men det kommer nok ikke på tale, så jeg blir haleslepet… lucky me..) Ikke det, hun har jo vært i mange bursdager, men dette er den første bare HUN er bedt i. På mårran i dag, slo hun opp øynene og sa: Æ vil stå opp å gå i bursdaen te Lisa Marie nå. Konsti. (Tydelig at hun har litt hjernekapasitet, for hun tenker veldig på ting. Det siste man snakker med henne om på kvelden kan gjerne komme som første kommentar om morningen.)

Vi skulle jo ut og kjøpe pakke i dag da. (Heldigvis huska jeg det….) Var litt rundtforbi. På Europris ville hun kanskje kjøpe ei oppbevaringskasse som LM kunne ha lekene sine i, og på Cubus ei rosa strømpebukse, for LM er veldig glad i rosa visst. (Får meg til å lure litt på om jeg kunne sluppet unna med å kjøpe dèt til Oda på bursdagen?)  Ja ja Oda, du er jo skjønn!!! love ju låts

vits

Hei Jeg Heter Andrea og har 2 lillesøster og liker veldig got panekaker.også liker jeg gym. og nå komer en vits.åssen får vi en elefant inni kjøleskapet

svar.vi tar uta al maten og det så putter vi den oppi

Edit this entry.

2 comments to “vits”