minner fra Visjon 09

Det er nå snart ei uke siden vi kom hjem fra Visjon. Og det er kanskje på tide å mimre litt før man glemmer alt?! Visjon er forresten frikirkas sommerstevne, som finner sted på Fredtun folkehøgskole i Stavern, rett uttafor Larvik hvis noen lurte Og i år var vi en god gjeng fra Vennesla som tok turen. Her er noen minner:

Dag 1, som for vanlige deltakere ville vært onsdag, men for rare oss var søndag… Vi reiste for å treffe Granlys i Porsgrunn klokka fem, men måtte bare glemme det da vi havna i DEN køa…!!! MEN vi kom da fram til slutt

Eivind strevde og strevde (?!?) med å gjøre boligen klar!

Mens andre sjekka nettforbindelsen.. Utrolig hvor langt man har kommet!

Det var veldig kjekt å komme så tidlig, så fikk vi DEN kongeplassen (dette må ingen si til noen andre altså, for vi vil gjerne ha plassen til neste år også!!!)

Om kvelden tok vi oss en tur til den berømte minnepinnen

Da ble det jo typisk litt poseringer og slikt;)


Og så var det tid for god natta!!!

Dag 2, som da var mandagen, reiste Jorunn og jeg til IKEA!!!

Bare en aldri så liten tur innom Sandvika først….hehe. Vi ville jo på el taco!! Men ingen el taco å finne lenger….snufs…. JA ja..

Middagen ble inntatt på IKEA cafèen. Her ser du restene av ei ku. Med tilbehør..

Vi ble rimelig færie og klare for å reise hjem igjen kan du si…

Tirsdagen reiste vi på stranda. Det var KALDT (så ungene ville ikke på stranda igjen resten av uka, for på stranda var det kaldt nemlig.) for det blåste veldig. Men noen fikk jaffal på seg badetøy:)

Stedet var vel ikke akkurat MEST koselig og idyllisk men….

Flere folk og vogner rullet stadig inn!




Ser det ikke himla koselig ut?!? Jeg bare spør jeg!

Onsdagen tok vi oss en bytur. Eller by?! Stavern var jammen meg en liten byfis altså…


Sparkesykkelbanden på tur:)


Men is hadde de:):):) Masse is:)

Etter dette gikk det litt i ett, med masse aktivitet og sosialisering. Vi spilte masse volleyball (noen mer enn andre, sa hun halvveis anklagende, hehe), var på spennende familiesamlinger, spiste masse mat – som ble fortært i “gata” mellom alle vognene og teltene, og livet var i grunnen bare hæ’li!!

Lørdagen kom med regn! Og vi fikk testa innefacilitetene;) Og det var dagen for konsert med Seven jentene!! Kjempeartig! Imponert over jentene mine!!! Ja, altså, Seven er ei jentegruppe som skulle ha konsert, åsså var det en aktivitet på Visjon – barnekor – som skulle synge og danse litt sammen med dem. Og DER var jentene med:)

Oda fikk nye venner:)

Så gikk det ubønnhørlig mot slutten…

Campingvogner ble dyttet bort fra plassen…..

Og i god tur-tradisjon – hadet-koser gitt.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur:):) Og at vi ville tilbake til neste år?!?!

til Jorunn og the rest of the world…

For det første Jorunn: Gratulerer med bryllupsdagen!!

For det andre: Beklager på det sterkeste at jeg GLEMTE å nevne din tilstand i mitt tidligere Kjerag innlegg! Seriøst altså – gikk du virkelig til Kjerag med brukket halebein?? Ave ave, sier jeg bare!! Det er jo bare helt sykt!

Er du også på kjedingens vei ja…(ja, bortsett fra i dag selvfølgelig) Det er sånt som skjer det ja… Vært på jobb nå jeg. Var bare helt på tur altså… Klarte ikke å snakke reint en gang. Da føler man seg kuul da…hehe. Det er vel på tide åsså planlegge en jentis snart også?? ER det min tur eller? Sikkert….Føler det på meg…..hehe. Men da må jeg jo gjøre reint først jaffal….

God bedring, vennen! Og bruk den nye tørketrommelen med fornuft Kanskje ikke så lurt å sette seg på den mens halebeinet fortsatt er brukket for eksempel. Det var bare et vennlig råd ;P

gjengtur til Kjerag

For lenge lenge siden så bestemte gjengen seg for å ha en heidundrende jubileumstur, da flesteparten i gjengen fyller 30 i år. Og turen gikk til Sinnes, for å bestige Kjerag…Eller jaffal gå til Kjerag…Ikke nødvendigvis bestige akkurat…

Vel – jeg kan jo røpe såpass som at Siri var skeptisk…Gå til Kjerag liksom. Sammen med 7 andre liksom. Kunne det være suksess liksom? Og før turen stressa jeg vilt med utstyring. Måtte jo ha alt, trodde jeg. Både av bekledning og skotøy… Vel det endte med at jeg kjøpte meg noen ecco goretex og ei ulltrøye… Men det viste seg jo at de andre ikke akkurat hadde stressa så med tøy og slikt. (bombe) For det var jo litt av hvert. Jaffal hvis en så på ALLE som var der. Og JAFFAL innen skotøy! Er glad jeg investerte i nye sko jaffal jaffal. De var supergode! Hadde jo ikke brukt dem før jeg besteg disse høydene, og jeg hadde ikke et eneste merke etterpå! (egenreklame:kan kjøpes på butikken min )

Vel – når sant skal sies, så er det jo litt utfordrende å være såpass mange på tur. Og såpass få på en annen måte når det først er så mange. Det er jo litt forskjell på folk hva de liker å gjøre, når de legger seg, og hva slags tempo de fører og så videre. Typisk meg å tenke veldig på slikt altså…. Men det gikk jo veldig greit! Folk gjorde jo bare som de ville, og så fant en alltids andre folk som ville det en selv ville

Men dette skulle jo egentlig være en liten beretnng om Siris tur til Kjerag da. Det stod på nettet et sted at man måtte beregne 3 timer hver vei….Og at turen ikke passa for sofagriser eller turjomfruer… GJETT om jeg så lyst på det eller….??? Og første stigning var bare – ja – ikke akkurat en søndagstur. (selv om atte når vi var på vei ned igjen så kom det en bitteliten gutt gående oppover sammen med sine øldrikkende foreldre…han var sikkert ikke to en gang!) Men Siri vettu, sprang opp fjellsida… hehe.. Ja, jeg må jo jaffal få lov til å skrive slikt når det er min side vel! For det var jo ol-finale i håndball for kvinner, og oppi svingene før vi parkerte så forsvant radioforbindelsen… Så jeg skulle bare forte meg å få forbindelse på telefonradioen min jeg…. Ikke at jeg fikk det da men…

Det var i det hele tatt en merkelig dag å gå på tur da i min verden. Norge tok ol-gull i håndball, og Andreas satte ny olympisk rekord og greier i spyd… Ja ja, men været var jaffal strålende. Og når man kom opp og ned de første fjellene, og kom opp på fjellet til slutt, da var det jo deilig! Var forresten stolt og overrasket over min egen form jeg altså! hehe, der skryter du av deg selv IGJEN….

Så kom vi til bolten til slutt da. Og det var virkelig egentlig en skuffelse! For det første så krydde det jo av folk der. Bombe. Og så så det ikke så skummelt ut som jeg hadde forestilt meg heller! Så jeg måtte jo selvsagt ut på den jeg da. Det var jo ikke noe problem å komme ut på. Så tok Eivind bilde, sånn at jeg kunne sende det til mamman min som hadde sagt: men Siri, ikke gå utpå! Og så måtte man snu seg og gå tilbake….Det var DET som var skummelt….Wææææh! For da måtte man jo nesten se – ikke nødvendigvis nedover, men jaffal utover! Tenk å frike ut der da! Miste balansen eller noe….grøss. Men han mannen som stod bak meg hjalp meg han…når jeg wææææha. Thank you very much. Ja, for Eivind han tok jo bilde han…Ikke tale om at han skulle utpå. Hah! Det får jeg også lov å skrive når det er min blogg!! hehe

Jaja, det var jo ikke så interessant da heller egentlig. Cluet var jo at jeg hadde lyst til å legge ut noen bilder for å dokumentere det hele. Man får dessverre ikke det rette inntrykket av bildene heller, for det er så mye brattere og dypere enn bildene får vist. Du får heller ta deg en tur du også. God tur!

to tell it all

(en fortsettelse på jeg holder på å bli gal)

Sånn atte ingen trenger å være nysgjerrige, så tenker jeg at jeg har lyst til å fortelle ALT her på the world wide web. Noen som lurer på noe?? hehe

Da vi kjørte rundt på de lange strake veier i vårt deilige naboland Danmark, snakka vi varmt om vår planlagte tur til Orlando med hele familien. Planlagt as in vi har veldig lyst til å tilbake til USA, og neste gang må vi nok ta med hele bunsjen. Og vi begynte å snakke litt om at vi ville det SNART, altså neste år. Og når JEG får griller i hodet, vettu, da er det ikke lett å få meg av sporet

Da vi kom hjem surfa vi litt på flybilletter og slikt, og plutselig hadde vi visst bestilt flytur for familien Eivind Rike til Orlando fra Kjevik!!! Fest og glede!!! Før vi fikk bestilt overnattingssted, så sendte vi en tekstmelding til Eriksens (mest for høflighets skyld faktisk, siden vi ikke dro på ferie sammen i år!) hvor vi sa vi hadde booket neste ferie, og om de ville være med før vi bestilte hus. Vi trodde vel ikke helt på det…hehe

Så viste det seg vettu, atte Eriksens allerede hadde vært inne på Florida tanken da Rike sendte meldinga, og så var de jammen meg HELT geme!! Så googlet vi litt på overnattingser, og ble enige (?) om at vi bare kunne ta alle sjefsavgjørelser her. Og det trodde vi vi gjorde da vi bestilte et hus…Men så hadde vi ikke bestilt det likevel. Og SÅ begynte jeg for alvor å leite…og det var det teite…for det er så UTROLIG mange tilbud rundtforbi…

MEN det blir sinnsykt BRA når vi bare får alt i boks!! Gleder meg allerede ein heil hau te Florida Mall!!! Selv om Eivind sier at dette IKKE blir en shoppingtur, så tror jeg ikke noe på han….?? Så jeg skal jaffal spare som en helt, og shop til I drop? Nei, men jaffal så GLEDER JEG MEG TIL MALLENE JEG. Er jo ikke meg for ingenting vel!!

ferieminner fra Danmark

ferie i danmark!!

Det er deilig å være norsk i Danmark! Jaffal med det været som vi var så heldige å få! (for èn gangs skyld…kanskje det var noe i det derre mon tro??) Ei uke på ferie etter en stressende jobbtid – deilig altså! Tror nok kanskje det preget meg litt også. Ikke noen som helst trang til så mye… Men det ble nå litt da

Den eneste dagen vi hadde dårlig vær (definer dårlig – litt kjølig og med en liten regnskur?) tilbrakte vi i legoland. Vi reiste jo sammen med Granlys, og i legoland traff vi Løynings og enda en Granlyfamilie, samt Urdals. Skulle jo tro det var en søndag i dyreparken vettu!! Skikkelig vittig. Men det var i alle fall stas. Kålormen lenge leve, hilsen mine børn…

Dagen etter tilbrakte vi vel stort sett i Herning. Vi måtte jo få gjort litt innkjøp. Kom til huset søndag, og handlet ikke akkurat mer enn nødvendig, og mandagen var vi jo i legoland. Det var en veldig koselig by altså! Det var bare det jeg ville ha sagt! Veldig bra. Der vil jeg tilbake Grunnen til at jeg skriver dette er at jeg kan nå skrive DETTE:

Og de resterende dagene var vi på stranda og rundt huset og bada i badebassenget (som vi hadde kjøpt i Herning. Og det var for det meste BÅNNAN som bada i bassenget da. En unevnelig følte IKKE for å nakenbade i bånnans badebasseng, så da ble ikke det noe av heller, hehe) Det var bare skikkelig herlig!! Neste gang jeg skal på ferie vil jeg også ha fint vær!!!

badstugubbarna

Jeg kjenner det dukket opp et interessant tema i forrige kommentar, som jeg selvfølgelig må ta opp. Det var nemlig slik at i det huset vi har leid i ferien, så var det badstu…Ikke badebasseng, slik ungene håpte sterkt på, men badstu. Hva i all verden skal man med en badstu? For det første er det jo et ekkelt lite illeluktende rom som regel. For det andre er det jo så fuktig og varmt der at man ikke kan puste. Og i det hele tatt – bare unødvendig føler jeg. Og dette satt vi da og snakket om da vi bestilte huset….

MEN vettu, så kom gubbene på banen. Og det viser seg at badstu – det er tingen Det har til og med vært snakket om å dra med seg noen bjørkekvister… Nå kan jeg jo ikke snakke for andre enn meg selv, men jeg kjenner jeg er meget skeptisk. Det er vel tradisjon å ta badstu i nudisen. Kanskje med et håndkle drapert over kroppsdeler man evt føler for å skjule. Tja…jo….nei….fortsatt litt skeptisk ja. Til gleden de uttrykte over dette herlige element av en “gubbekveld”. (samtidig, etter å ha hørt om all nakenbadingen på gutteturen, så burde man vel ikke bli så overrasket??? hehe)

Nei, det er ikke mye positivt med badstu altså! Si meg gjerne imot dersom du har noen knallgode motargumenter!! Vondt lukter det å…. Det eneste positive må vel være åpningen for en personlig og nær samtale…..hihihi. Men man kunne jo vurdere å ta den et annet sted?? Vel – vi får se hvordan det EGENTLIG blir! Kanskje var det bare skryt alt sammen…

en gressenkes bekjennelser

Hehe, det hørtes voldsomt spennende ut ja….Tiden vil vise om det bare var en flott tittel!!

Sitter her og tenker på livet…(filosofisk) Skulle egentlig hatt jentebesøk for øyeblikket, og hadde på en måte innstilt radaren på litt realt jentesnakk! (Regner med alle har visse assosiasjoner til “jentesnakk”, om enn litt forskjellige assosiasjoner…det vet jeg jo ingenting om. Vet bare det at jeg har et knippe tanker som automatisk dukker opp når jeg tenker på det.) Men siden det brått ble avlyst, så må jeg jo sitte her muttens alene med mitt “jentesnakkmood”, og har ingen andre å snakke med enn meg selv….(i tillegg til at jeg mumser på kveldens cinnamonbuns og ser på fotball, så jeg får jo inn LITT andre vibber også )

Min første tanke er det burde være obligatorisk for alle og enhver å ha single barnløse venner som kan steppe inn i slike krisesituasjoner. Ikke SÅ enkelt å bare hive seg rundt og skaffe barnevakt på et blunk. Ikke for det da, jeg har jo nettopp kommet hjem fra småbarnstreff i Veråsveien, og det var kjempekoselig og sosialiserende det! Og det var avslutningen der som tar meg videre her nå -

Det er så lett å gå gjennom livet og ikke snakke om mer enn vær og vind. Så lite givende, men dog så trygt og godt. For all del, ikke røp noe personlig av noen art!! (Noen mennesker trenger sikkert ikke å øse ut av livet sitt heller da, men det trenger egentlig jeg.) Jeg skulle så ønske meg et forum hvor vi kunne snakke om alt – tro og tvil, sex og ikke sex, og bare i det hele tatt hverdagens gleder og sorger. Men når man aldri deler slike intime personlige ting (som man ikke VANLIGVIS snakker mest om) så tror jeg på en måte at man “glemmer” hvordan det er, og tror det er tilfredsstillende nok å snakke om sånne passe upersonlige ting. Men vær og vind kan man jo snakke om med alle!

Det har hendt en sjelden gang at noen tar initiativ til å snakke om ting som egentlig betyr noe. Som beveger noe i en. Og de gangene husker man tilbake på som gode minner. Det er alltid deilig og befriende synes jeg når noen tør å vise hva som er på innsida. Men likevel er det noe som mange ganger stopper en fra å gjøre det selv. Det er jo tross alt noe av det mest sårbare man kan gjøre. Tenk hvis omgivelsene ikke gjengjelder åpenheten? Det er mange ting som hindrer en i å åpne seg, du kan sikkert også tenke deg til mange.

Mannen er jo alltid tilgjengelig og åpen for slike personlige utbrudd heldigvis. Men det er ikke alle ting mannen kan hjelpe en med, og dessuten er det sundt å få noen andres perspektiver på ting av og til, tror jeg. Jeg regner ikke med at alle har en mann. Eller en kone for den saks skyld. Jeg regner dessverre ikke heller med at alle har en venn som man kan være så fortrolig med at man kan legge alt i dens hender. Men jeg har jo det? Skulle jeg ikke sette større pris på det da, og dele mer av livet mitt? For jeg vet jo at jeg hadde satt utrolig stor pris på det dersom noen hadde delt noe av sitt liv med meg!

Livet suser mange ganger bare forbi føles det som. Kanskje skulle vi ta litt mer tak i det, og tillate oss å grave ørlite dypere en gang i blant? Who knows what it might lead to? Kanskje ble vi mer glad i hverandre? Kanskje ble vi mer trygg på både oss selv og hverandre? Kanskje fant vi ut noe vi egentlig lurte på? Kanskje fant vi ut at vi ikke var så “unormale” som vi frykta? Kanskje ble vi rett og slett bare litt mer bevisst på selve livet? Hmmm…kanskje jeg burde undersøke dette i praksis! Og kanskje du også?

overdoing stuff??? næææh…

I går kveld var Marianne og Siri ute og gikk tur. Og den var ikke spesielt lang. Og den var ikke spesielt tung sånn sett. Men i dag verker det i alle bein!! (Jaffal begge mine to ) KAN det vær rett og slett fordi det er så lenge siden sist jeg var ute og labba?? Eller kan det ha noe med Marianne å gjøre? Nei, det kan jo ikke ha noe med Marianne å gjøre, hehe. Nei, det må bare være rett og slett formen… Men den kan jo være oppadgående den? Det er vel opp til meg det??

Eller noen ville vel forhåpentligvis hevde at den var litt lang den turen da. (plis!!) Vi gikk fra Veråsveien (den nåværende residensen til Eriksens) Bort til den kommende residensen til Eriksens. Og jeg må si det nå som jeg har sagt mange ganger før, og som jeg må tviholde på, jeg er gla jeg er fornøyd med huset mitt! Huff, jeg kjenner jeg må si det MANGE ganger til ja…. Det fins en dokumentasjon på dette byggeprosjektet da. Ikke det at jeg har fått noen fullmakt til å dele det akkurat, men jeg fikk da heller ikke tildelt sida en gang jeg….så jeg kan jo bare late som om jeg fant den helt tilfeldig, og her er den i alle fall -

http://home.broadpark.no/~rberik/

Og så gikk vi videre rundt runda. Var litt kjipt da vi kom på moseidmonbrua der, for da føles det jo som om jeg er hjemme men….Uansett var det veldig koselig jaffal! Ha en samtale om helt vanlige ting, og seriøse ting. For det skjer jo sjelden her i gården føler jeg. Det blir mest prating om ingenting og litt planlegging. Sånn – du i mårra må jeg jobbe overtid, henter du Oda i barnehagen? hva skal vi ha til middag? og slike ting.

Men nå har jeg dokumentert både det ene og det andre. Spesielt det at vi gikk lang tur da. Og at beinan mine verker også, så nå skal jeg ut i sola og varme dem opp så de ikke verker sånn jaffal. Bare synd at rørleggeren kommer, for da kan jeg liksom ikke ta meg HELT til rette føler jeg….

hufsetufsa altså!!

Nå er det utrolig dritlenge siden jeg har blogga!! Skulle jo nesten tro at jeg hadde forsvunnet eller noe sånt! Men det har jeg jo ikke. Jeg har jo bare vært så opptatt og tankeløs….(Dvs full av tanker som man ikke kan skrive om da men, hehe) Det har jo nettopp vært 17.mai, og det har vært TRAVELT på jobben i det siste! Nå skal det visst roe seg igjen da, men det er jo ikke så festlig det heller da :S

Så i går hadde jeg tenkt å rydde masse der ute. Få vekk bunadskoene fra visningsbordene og lignende. Men så ble vi bedt på middag, og man kan jo ikke si nei når man blir bedt ut på middag! Så det ble jammen meg dyrepark og noas ark i stedet for. Superdeilig!! Eller dvs maten var deilig – dyreparken var kald… På hele hjemveien sov jeg…helt utslitt etter de siste dagers strabaser tror jeg. (hele forrige uke jobba vi på spreng, torsdag og fredag var helt ekstreme sånn “flymessig”, og fredag kveld var jentene til byen, først litt kafè, så kino, og jeg var hjemme kl halv to tror jeg. Fikk jo ikke lagt oss før i to tida, og så var det opp igjen klokka halv åtte på 17.mai…og den dagen er det jo som kjent bare masse labbing og styring…Forresten så så vi fool’s gold på fredag. Den var kjempegøy! (nå må det nevnes at det ikke skal SÅ mye til for å glede Siri altså)) Og da jeg kom hjem, la jeg meg på sofaen og sov et par timer til…

Men så var det den planlagte jobbinga da. Hadde jo ikke veldig lyst til å ut dit i dag tidlig da…så jeg gikk i går kveld. Klokka ni. Klokka ett så orka jeg ikke mer… Men tror jeg fint kunne vært der tre timer til altså! Selv om det var kjempeskummelt!! Å så driver en liksom nesten å skremmer seg selv vettu, når man kommer inn i de tankebanene. Det var masse lyder i bygget også. En gang var det noen som banket på porten… til slutt sa han at det bare var fra byggerne da, så da var det greit… For alt jeg vet kan det jo ha stått folk på utsida og fulgt med hele tida! Ikke det at jeg tror det, eller at det skulle vært interessant, men cluet var bare det at det var så mørkt at jeg kunne ikke ha sett noe uansett… Ja ja, nå er det jo greit da. Og siden jeg sitter her, så er jeg jo ikke på jobb heller så:)

Forresten har det blitt svært lite trening i det siste også. Har sikkert en sammenheng med alt det andre det også kan jeg tenke meg…Ganske så trist ja! Får starte på fresh igjen snart tror jeg. Kommer vel til å få sjokk når jeg ser et helt hus på drivenesmoen!! Je je:)