merry christmas

Kan du tenke deg noe så koselig som å få julekort? Jeg blir så imponert og gla når jeg får julekort! Men jeg er jo stinka dårlig på å mekke sjæl…. Så det får bli elektronisk julehilsen i år også….

Med dette nydelige bildet av våre tre jenter ønsker vi dere alle en velsignet julehøytid, og et godt nytt år!
Husk gjerne på oss gjennom de første månedene når vi drar på DTS. Hvis du vil, følger du oss her

Forresten – wæh! Det er alt jul!!!

Å nei!!!!

Det er utrolig flott med tekniske hjelpemidler. Når de fungerer. Som de skal… Satt her i sted og lekte med macen min, og plutselig ville den ikke leke mer! Den vil ikke lade seg! Hva i alle dager skal jeg gjøre? Så ligger jeg på sofaen og forsøker å blogge ut min frustrasjon fra telefonen min heller da….:(

I mårra er det altså 3.søndag i advent! Måtte bare nevne det. I går var jeg med mannen i Kilden! Det var et utrolig imponerende bygg! Skulle gjerne sett west side story i vinter altså. Ikke helt typisk meg å gå på symfoniorkesterkonsert akkurat så… Men vi får kanskje nøye oss med et broadwayshow i vår;)

Hvor gøy er det på en skala….

Å våkne halv sju en lørdags morgen?
Nei, det er ikke noe gøy på noen som helst skala det. Ja, den eneste gangen det måtte være gøy var hvis en tilfeldigvis skulle reise på ferie eller noe sånt. Men skal vi det? Nope.

Å ha skikkelig vondt i magen?
Nei, det er ikke noe gøy på noen som helst skala det heller. Eller, den eneste gangen det måtte være gøy var hvis en var gravid og skulle føde. Men det er vi jo langt ifra, selv om det popper opp gravide i alle bauer og kanter for tida. Lucky them….. <3

Å ha øyebetennelse?
Nei, det er jaffal ikke noe gøy på en skala i det hele tatt det. Så sånn er det med den saken. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg får lov til å jobbe i barnehage denne høsten! Det er utrolig givende! Det må jeg bare få lov til å si:) MEN det er jo litt rart i en familie på fem at det er mammaen som får øyebetennelsen…. Husker jo i gamle dager at jentene kunne få slikt. Og da kunne mammaen bli smittet eventuelt, men det var jo aldri mammaen som skulle bringe slikt inn i hjemmet;)

Så ligger jeg her da. Under teppet på sofaen. Får ikke sove, for jeg har så vondt i magen, og jeg har tusenvis av tanker i skolten. Så da får jeg bare ligge her da! Det kunne jo nesten høres ut som klaging dette her! Men det var faktisk ikke sånn ment altså. Selv om at det er utrolig viktig å få forkynt slike ting så en muligens får litt medlidenhet…..hehe

I dag skal det være misjonsmesse i frikirka. Og dagen skal starte med at jeg skal gjøre ferdig kake som skal selges i kaféen der. Så skal mannen ut og sitte der i hele dag og passe på pengene. Og så skal koret synge, med ich som dirigent….og grøsse meg til. Joda, vanligvis skal jeg kunne utfordres på slikt. Men husker åssen det var i går på IKEA (ja, jeg fikk drasset hele bunten med på ikea!) da jeg gikk rundt mellom hyllene og bare så tredjehver ting…. Var nok derfor vi ble så lenge… Jeg er rød og fæl i øyene, og ser faktisk foreløpig litt dårlig. Og jeg skal stå foran verdens skjønneste jenter og få dem til å synge. Hmmm.. kanskje det er den hele grunnen til at jeg ligger her med vondt i magen…. Jeg gruer meg!

*sukk*

Jeg tenker at Jesus må hjelpe til litt her. Kanskje det er på tide å slippe han til… Det er så irriterende at man først går rundt og tenker og gruer og irriterer seg, og SÅ kommer man på at man kan hyste det på noen andre som bare står der og veeeeeeeenter på at de kan hjelpe til! Så Jesus, du kan bare ta hele greia du. Øyebetennelsen inkludert. Ikke interessert i å drive å gnuge på alt dette i hele dag nei!

Å merke at Jesus funker – DET er gøy på alle skalaer det!

Oslo Maraton

Ja, etter at vi hadde vært så heldige å få oppleve en liten brannalarm, så spiste vi atter en frokost, og kastet oss inn i shoppingens verden. Det ble vel ikke den helt store fangsten, men det var jo godt å komme i gang igjen med den utilfredsstillende jaktingen som fører til just wanting more and getting less money. Det er rart med det. Selv om jeg har vært superflink i lang tid nå til å ikke bedrive slike ting, så ligger det der vettu, helt latent, og bare venter på at muligheten skal by seg igjen. Og så er det på an igjen. Og når man først er i gang….ja, jeg sier ikke mer! MEN det det hele handler om på EN måte denne helga, er jo løpet. Oslo Maraton. Så da nevner vi jo bare i forbifarten at det ble litt shopping, og vi unngår å rippe opp i våre visitaser på TGI Friday og sånt. For det er jo bare bagateller. Og iskremhunting på Deli de Luca er jo bare kremen. Så – to the real stuff:

Først og fremst må jeg bare få uttrykt at jeg er så sykt stolt av min mann og mine spreke venner! Det er ikke teit å påpeke at jeg selv ikke var på bildet, for NOEN må jo ta bilder og springe rundt å dokumentere begivenheten, samt være støtteapparat med New Energy og vann og sånt, må de ikke?? Nei, takke meg til, jeg kunne ALDRI funnet på å være SÅ dum å melde meg på noe som involverte løping. Så vær så god sier jeg bare! Så kan de bare ha medaljene sine. FORTJENT!!

Og så bare en liten historie som jeg personlig synes jeg må fortelle her bare i tilfelle. I tilfelle vedkommende leser dette. Og i SÅ tilfelle må jeg bare si UNNSKYLD!!! Ja, du får poenget litt lenger nede på siden her. Men i alle fall og uansett. Jeg, presseSiri skulle jo bevitne mannens bragd av en maraton, og ble utstyrt med to stk New Energy sjokolader. De skulle bo hos meg i tilfelle mannen trengte energi på sin 42kms vei. Og planen var at jeg skulle stå i området Operaen, og ha sjokoladen klar i tilfelle. Spesielt etter den andre runden. Og jeg stod der, stolt som en hane (eller i dette tilfellet heter det muligens høne?? Usikker på hva den feminine uttrykksformen av stolt som en hane er….) og ventet på min spreke mann som forrige gang jeg så ham hang så tett på 3:00 mannen (ja, det er noen harer som løper rundt med skilt og ballonger, og indikerer en tid de skal finishe løpet på) at det var en fryd. Og jeg så 3:00 mannen komme og gå. Og jeg ventet og jeg ventet og jeg ventet Sikkert i opptil flere minutter! Og da føltes minuttene lange du gitt! Jeg var så dødela nervøs! Kom han aldri eller? Hadde han gått på en smell? Skade?? Wææææh!!! Jeg tok fram den ene sjokoladen, og åpnet den. Kom han snart eller?? Jeg innrømmer at jeg tok en bit…. Var jo så nervøs… SÅ vettu, så så jeg ham i det fjerne. Jeg tenkte at JA, NÅ vil han SIKKERT JAFFAL ha sjokolade!!! Så jeg skrelte papiret halvveis av sjokoladen, holdt den opp i den ene hånda. Fant fram en vannflaske, og holdt den i den andre. Og der stod jeg med hendene høyt i været så den stakkars mannen skulle meg, og bli gla og energisk av å se sjokoladen i det fjerne. Holdt meg klar til at han bare skulle rie det ut av hendene mine… Og så kom han som løp rett foran ham… Og han greip etter vannflaska! Og jeg trakk armen til meg som om han skulle ha forsøkt å stjele veska mi…..!! Sorry du mannen! Men det var jo ikke til deg! Finn deg din egen personlige vannbringer! LITT usikker på om dette vil oppfattes som en unnskyldning men….jaja. Han leser det nok ikke likevel;)

JA JA. Det gikk forresten veldig bra med mannen da! Ny familierekord 3:11 og jeg har ikke tenkt på å rokke ved den egentlig. Det er helt greit for meg at mannen leder i den ligaen. MEN jeg må bare få lov til å skrive noe om våre bestiser altså. For Marianne banka mannen, og det synes jeg bare er så dritkult! For i min verden så tenker jeg at det går jo ikke an! Men nå er jo jeg gift med vidunderbarnet da, så da skal det jo hardt gjøres… Men det er så sykt feeet at Marianne kan banke SIN mann;) Og det er så gøy at jeg drister meg til å blogge om det på MIN blogg! Og da Rolfen skreiv hjem til sin pappa og fortalte om “tapet” fikk han tilbake at “ja, bare vær glad hun ikke sykler”. Hillarious. Marianne – du ruler! There´s nothing you cannot do! Takk for at du viser at damer jammen meg kan ta mannen sin hihi:)

Sykt stolt av mannen min! En dag håper jeg at jeg også kan accomplish something…..;)

Morgenstemning

Ligger her i hotellsenga i Oslo. Klokka nærmer seg ni, og teoretisk sett så skulle en vel snart stå opp, ta seg en dusj, og gå ned for å spise en god hotellfrokost. MEN nei, sånn skulle det jo ikke bli! Det skjedde at man hørte en lyd. En høy lyd. Og den ble repetert mange mange ganger med et helt jevnt tempo. Så begynte hjernen å fungere, og så spurte man: Er det brannalarm??? Så fikk man et bekreftende svar av mannen. Så spurte man: skal man liksom gå ut da? Så sa mannen: kan du ikke ta å kle deg? Og så tok man på seg noe tøy, og så lurte man på om man skulle ta med seg noen ting ut, men så skulle man visst ikke det, og så gikk man ut døra.

Ute i ganga traff man venner og mange mange ukjente mennesker. De sneglet seg ned gjennom den trange snirklete trappa. Noen hadde på seg tøy. Det vil si de fleste hadde på seg tøy. Noen dvs en del gikk faktisk barbeint av alle ting. Skulle jo tro at skoene stod rett innafor døra, så man kunne raske dem med seg uansett hvor dårlig tid man fikk. Men noen valgte tydeligvis å stå barbeint ute i Oslos høstmorgen. Ja, og så må det jo nevnes at en kom i bare håndkleet. Jeg kjenner jeg er glad jeg ikke stod i dusjen da det hele startet. Ja, så kom vi ned i lobbyen, der stod det mange mennesker. Og det tenker jeg er jo helt feil. Men men. Vi gikk rett ut vi da, og alle ble vel beordret ut. Så kom en mann og sa at alle måtte registrere romnummer og navn. Hmmm…var det før eller etter at det kom to brannbiler?? Tja, i alle fall – brannmennene gikk til hotellet, og mens en liten flokk fulgte hotellmannens instrukser om registrering, sa brannmannen: Nå kan dere gå inn.

Og så gikk vi inn.

Og så gikk vi rett til frokosten. Og så gikk vi til rommet. Og her ligger vi.

What a wonderful world?

Sitter her på sofaen og kokkelurer. Mannen er på kurs i Oslo. Jentene er just lagt. Og jeg – hva heter det nå igjen…..? Når man sitter med fjernkontrollen i hånda, og leiter etter det minst triste programmet på tv? – zapper?? Jeg er jo aleine! Jeg må jo se på tv!

Imens jeg ser på dårlig tv, så må jeg jo selvsagt ha mac´en på fanget. Ja, for det er jo ikke noe gøy å se på tv. Jeg kan jo legge en kabal i alle fall. Eller surfe litt på facebook eller noe. Det KAN jo hende noen har gjort noe gøy siden sist.

Hehe:) Nei det er jo ikke noe gøy da. Vettu, atte just så prata jeg med Erling og Helene i Kamerun! Det er fantastisk at det går an! Jeg dreiv å installerte skype for mamma i dag. Må jo forberede henne på vinteren;) Og da vettu, da plutselig så sitter en der og snakker inn i mac´en sin med verdens besteste folk, og enda så hakkete og gæli det er, så merker jeg bare at energien strømmer på! Det er herlig det:)

Så disse maskinene er jo godt for mye da! Har nettopp funnet ut at man kan bruke facetime også:) Men det er jo litt diskriminerende mht brukergruppen da…. Da må man ha et eple… Men hvis du har et eple, så kan du ringe til meg! Det er gøy:)

Ellers så merker jeg at jeg driver svært lite med blogging og slikt for tida. Det er rett og slett så mye som opptar meg! Skulle jo ikke tro det men! Merker bare at jeg har blitt så aktiv på en måte! Har blitt ringevikar i en barnehage, så tror mye av grunnen ligger der. Man vet liksom ikke helt når man skal jobbe, og da må man få gjort alt som kan tenkes å skulle gjøres når man har tida til det! Så blir man litt duracellisk…. F.eks på fredag så hadde jeg pynta ferdig Andrea´s bursdagsmuffins FØR de gikk på skolen… Jaja. Da fikk jeg jo tid til mye annet siden da! Som f.eks å gå på tur med Jorunn, og spise KAKEMANN på Fru Moseid! Det er jo litt sjukt ja…. Kakemann i september…. MEN de smakte jammen meg godt i solsteiken altså:)

Nå er det straks leggetid:) Siden mannen er i Oslo, så er det jo damas ansvar å få jentene på skolen;)

Endelig bakedag!

Nå er det gruelig lenge siden jeg har brukt kjøkkenet! Joda, det har jo hendt at det har blitt en brødskive, gjerne ristet med smør og sukker på…. Skikkelig helsekost ja…. Men jeg har ikke bakt noe på lenge lenge! Så da spør jeg meg: var det bare en liten dille? Er jeg ferdig nå? Nå som jeg har kjøpt muffinstransporter til og med!

Så i dag måtte jeg bare lage noe. Det ble min favoritt, mammas valnøttkake. Av alle ting. En valnøttkake. Ikke bra, Siri! Men du må nesten bare teste den altså! Det smaker litt som ritzkake. Og i dag lagde jeg en med suksesskrem, og en med bare sjokolade på som jeg skal toppe med bringebærmousse i mårra. DÈT er favoritten da. Så nå kan ting skje igjen, for nå skal jeg passe på å ha noe på lur på frysen;) Var veldig lurt å ha noen pikekyss på lur på frysen! Tror ikke kaka ville sett så knæsj ut uten dem;)

Og så måtte jeg bare prøve å lage en eplemuffins også:) Det ble kjempegod! Skal fryse den ned tror jeg. Og ta den opp en kveld, varme den, og kose meg med en kule is:) Eller nei, det var vel mannens tanker det;) Og det var jo til mannen jeg lagde dem også så:)

Og ute snør det. Det snør og det snør. Bjørkefrø… Det skal bli herlig når de har snødd fra seg altså!

My super metro sexual husband who loves me a lot

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her ja! Og når jeg først skal gjøre det, skal jeg skrive om den superkjekke hotte metroseksuelle mannen min. Metroseksuelle ja…. hva nå det betyr…

Vi kom hjem fra København på søndag, og det var der jeg innså det. Han elsker meg:) Her er et image av hvordan han som regel så ut:

For det første – sjekk de kuule skoene! De så sykt deilige ut å labbe rundt i. Til forskjell fra mine flate støtteløse loffer som forårsaket tja…ikke mye… Memo to myself: Det er lite kult å skulle være jente uten joggesko i storbyen. Nobody cares anyway…

Handleposene er jo en ting. Det er jo en uskreven regel det, er det ikke? Er det en mann til stede, er han selvskrevet pakkesel. Det er bare sånn det er. Uansett ville denne mannen elsket meg for høyt til at jeg skulle drasse rundt på masse handleposer, bare se på veska! Jammen meg tok han ikke den også. Og det verste er jo at han var skikkelig fin med den! Nei nei, andre menn ville kanskje ikke TENKE på å holde en veske en gang. Men dette var jo ikke en veske heller da. Det var mer en manbag:) Og jeg kjenner en annen mann som har sånn veske jeg så;) Cluet er jo bare at det ikke er dagligdags blant våre menn liksom. Så jeg er superstolt og fornøyd jeg:)

Det er jo synd at jeg ikke har noe bilde av den deilige mannen min som labba til hotellet og henta all bagasjen vår mens jeg satt og venta på togstasjonen. Jeg har hørt at han følte seg VELDIG kul der han trilla min knallrosa samsonite samt fronta hele bagasjen med en Body Shop pose med budskapet: Natures way to beautiful.

Nei, mannen, dette er ikke en mokk. Jeg lover! Dette er litt mokkete….ja, jeg skjønner jo det da…. Men det er egentlig bare å fortelle alle sammen hvor glad jeg er i deg:) For at du ofrer deg så for meg at du til og med…. ja…. nettopp. Det var veldig fint med en liten kjæreste-ferie forresten. Det anbefales for alle som har anledning. Vi saumfarte København vi da…. Saumfarte… Spiste kjempemasse is:) Den nede i kjelleren på Magasin anbefales på det VARMESTE!!! Åh, nå fikk jeg lyst på is nå ja! Ellers var det smæshing med Ben&Jerry også….

Vi var på tivoli og gjorde absolutt INGENTING! Hvor gøy er det, tenker du da. Og jeg skjønner. Jeg er en pingle. Det er bare å innse. Og det må være dritkjipt å være sammen med meg på sånne steder. Men når man holder på å daue bare man snurrer rundt et par ganger stående på bakken, så er det liksom bare å innse at Tivoli ikke er det heteste liksom…. Vi var også superturister, og tok sånne sightseing busser. Hop on hop off. Skikkelig deilig når man bare ikke orket å gå mer liksom! Bare sitte der og høre på evt ikke høre på informasjon om byen mens man kjører rundt i en toetasjers buss uten tak. Sweet:) Fikk til og med se dama:)

Vi kjøpte et par sparkesykler, og den ene dagen tok vi bussen til dama, og sparka tilbake til Strøget. Sweet:) Vi leita litt etter bysykler, men de fant vi aldri. Det er jo sykt mange sykler i den byen! Så det hadde sikkert vært skummelt å sykle der og…..
Var koselig å bare være oss to alene i hele verden:)

Its time to start work on your bikinibody

Stod det som overskrift på en av mailene jeg hadde vært så heldig å få i dag. Jeg sletta an visst jeg… Jeg vet det jo så godt;) Enda satt jeg just og stappa i meg pommes frites og burger, og er så mett at det er vondt å sitte med kneet opp mot magen. Men det er ramme alvor altså. I går spankulerte jeg rundt i bikinien hele dagen. Da var det april. I dag som der er mai derimot, har jeg ennå ikke vært ute på verandaen… (Må kanskje vanne blomstene!??)

Det er jo et velkjent fenomen at det er tid for opprensing av valker og fettlag når det er vår. Det er tid for rengjøring av hus og hjem, (for de som driver med slikt) og det er tid for å gjøre alt klart for en deilig sommer på utsida. Fram med hagemøbler og blomster og stas. Uteplassen som så fint har blitt oversett i hele vinter er fortsatt like begredelig som den var i fjor, og trenger litt stell og styr hvis man vil få orden på den. Ja, noen er kanskje så heldig å være ferdig med den prosessen… Men ikke vi nei! Og har vi tenkt å få orden på den? Jada… Har vi tenkt det nå? Åneida!!! Slett ikke!!! Hehe;)

Når er det liksom tida for storrengjøring på innsida? Er det noen bestemt tid for slikt? Nei?? Ikke noe program? Nei? Hmmm….Nei, da er det vel like greit å bare skippe det også da. Det kan jo hende at hvis vi bare er flinke nok til å polere godt på utsida, så trenger ikke skiten fra innsida ut! Det hjertet er fullt av taler munnen sies det….

It’s time!

It’s time to tell….. Sjekk Hawaii-bloggen:)
Der kommer jeg til å skrive om alt som omhandler Hawaii-turen vår til neste år. Da familien Rike forhåpentligvis skal attend the Crossroads DTS. Foreløpig er vi i søkeprosessen. Dvs vi har ikke søkt en gang! Men vi tror og vi håper at dette er veien for neste vår:)