rumpetaske rumpetaske

 Det er ikke SÅ mange år siden alle hadde rumpetaske. I alle fall så husker jeg det godt… Men i dag er det jammen meg ikke så vanlig med denne svært praktiske og hendige oppbevaringsmuligheten. Det er handelens dager for tiden, dvs de er vel stort sett egentlig over, selv om det heter seg at det er siste dag i mårra. Og i den anledning måtte jeg skaffe meg noen av disse lekre sakene - rumpetasker.

Ikke fant jeg dem i butikk en gang faktisk! Heldigvis var det en av ekstrahjelpene som hadde et par liggende! Og du kan tro jeg følte meg skikkelig snæksi der jeg stod utenfor butikken i går iført rumpetasken. (Ja, jeg hadde jo mer på meg også selvfølgelig ;)) Men akkurat når det er slike situasjoner som gatesalg, så er det vel legitimt til og med å bruke rumpetaske. Kjenner bare at jeg må bruke dette ordet mange ganger her visst….

Apropos gatesalg - Vi forlot teltet vårt i dag, da det lakk i de verste bygene. Jeg var hjemme en tur da de ringte og spurte om det var greit. Fint å se at jeg er viktig, hæ?? Hehe. Men i alle fall. I naboteltet stod Espen og solgte jakker. Da jeg kom ut i butikken igjen, gikk plutselig strømmen et par sekunder og det kom DET skrallet! Jeg stod vendt fra vinduet, så jeg så ikke ut. Men en stund etterpå kom Espen inn og sa at det var godt vi ikke stod i teltet vårt, for det slo ned. Du tuller! sa vi. Nei, det slo ned. Noen sa de så flammen stod ut av den ene “pluggen”! Du tuller! sa vi. Mange ganger sa vi det. Men han påstod hardnakket at han ikke tulla altså! Så - hvor sykt er DET eller???

Vel - vi hadde faktisk talt åpent helt til klokka ni i kveld. Så da jeg kom hjem hadde filmen starta på tvnorge. Ble visst sittende å se på den…og jammen meg hadde ikke han mannen rumpetaske gitt. Og jammen meg ble han mobba for det også!!! Rumpetaske altså….

 

 

badstugubbarna

Jeg kjenner det dukket opp et interessant tema i forrige kommentar, som jeg selvfølgelig må ta opp. Det var nemlig slik at i det huset vi har leid i ferien, så var det badstu…Ikke badebasseng, slik ungene håpte sterkt på, men badstu. Hva i all verden skal man med en badstu? For det første er det jo et ekkelt lite illeluktende rom som regel. For det andre er det jo så fuktig og varmt der at man ikke kan puste. Og i det hele tatt - bare unødvendig føler jeg. Og dette satt vi da og snakket om da vi bestilte huset….

MEN vettu, så kom gubbene på banen. Og det viser seg at badstu - det er tingen Det har til og med vært snakket om å dra med seg noen bjørkekvister… Nå kan jeg jo ikke snakke for andre enn meg selv, men jeg kjenner jeg er meget skeptisk. Det er vel tradisjon å ta badstu i nudisen. Kanskje med et håndkle drapert over kroppsdeler man evt føler for å skjule. Tja…jo….nei….fortsatt litt skeptisk ja. Til gleden de uttrykte over dette herlige element av en “gubbekveld”. (samtidig, etter å ha hørt om all nakenbadingen på gutteturen, så burde man vel ikke bli så overrasket??? hehe)

Nei, det er ikke mye positivt med badstu altså! Si meg gjerne imot dersom du har noen knallgode motargumenter!! Vondt lukter det å…. Det eneste positive må vel være åpningen for en personlig og nær samtale…..hihihi. Men man kunne jo vurdere å ta den et annet sted?? Vel - vi får se hvordan det EGENTLIG blir! Kanskje var det bare skryt alt sammen…

en gressenkes bekjennelser

Hehe, det hørtes voldsomt spennende ut ja….Tiden vil vise om det bare var en flott tittel!!

Sitter her og tenker på livet…(filosofisk) Skulle egentlig hatt jentebesøk for øyeblikket, og hadde på en måte innstilt radaren på litt realt jentesnakk! (Regner med alle har visse assosiasjoner til “jentesnakk”, om enn litt forskjellige assosiasjoner…det vet jeg jo ingenting om. Vet bare det at jeg har et knippe tanker som automatisk dukker opp når jeg tenker på det.) Men siden det brått ble avlyst, så må jeg jo sitte her muttens alene med mitt “jentesnakkmood”, og har ingen andre å snakke med enn meg selv….(i tillegg til at jeg mumser på kveldens cinnamonbuns og ser på fotball, så jeg får jo inn LITT andre vibber også ;))

Min første tanke er det burde være obligatorisk for alle og enhver å ha single barnløse venner som kan steppe inn i slike krisesituasjoner. Ikke SÅ enkelt å bare hive seg rundt og skaffe barnevakt på et blunk. Ikke for det da, jeg har jo nettopp kommet hjem fra småbarnstreff i Veråsveien, og det var kjempekoselig og sosialiserende det! Og det var avslutningen der som tar meg videre her nå -

Det er så lett å gå gjennom livet og ikke snakke om mer enn vær og vind. Så lite givende, men dog så trygt og godt. For all del, ikke røp noe personlig av noen art!! (Noen mennesker trenger sikkert ikke å øse ut av livet sitt heller da, men det trenger egentlig jeg.) Jeg skulle så ønske meg et forum hvor vi kunne snakke om alt - tro og tvil, sex og ikke sex, og bare i det hele tatt hverdagens gleder og sorger. Men når man aldri deler slike intime personlige ting (som man ikke VANLIGVIS snakker mest om) så tror jeg på en måte at man “glemmer” hvordan det er, og tror det er tilfredsstillende nok å snakke om sånne passe upersonlige ting. Men vær og vind kan man jo snakke om med alle!

Det har hendt en sjelden gang at noen tar initiativ til å snakke om ting som egentlig betyr noe. Som beveger noe i en. Og de gangene husker man tilbake på som gode minner. Det er alltid deilig og befriende synes jeg når noen tør å vise hva som er på innsida. Men likevel er det noe som mange ganger stopper en fra å gjøre det selv. Det er jo tross alt noe av det mest sårbare man kan gjøre. Tenk hvis omgivelsene ikke gjengjelder åpenheten? Det er mange ting som hindrer en i å åpne seg, du kan sikkert også tenke deg til mange.

Mannen er jo alltid tilgjengelig og åpen for slike personlige utbrudd heldigvis. Men det er ikke alle ting mannen kan hjelpe en med, og dessuten er det sundt å få noen andres perspektiver på ting av og til, tror jeg. Jeg regner ikke med at alle har en mann. Eller en kone for den saks skyld. Jeg regner dessverre ikke heller med at alle har en venn som man kan være så fortrolig med at man kan legge alt i dens hender. Men jeg har jo det? Skulle jeg ikke sette større pris på det da, og dele mer av livet mitt? For jeg vet jo at jeg hadde satt utrolig stor pris på det dersom noen hadde delt noe av sitt liv med meg!

Livet suser mange ganger bare forbi føles det som. Kanskje skulle vi ta litt mer tak i det, og tillate oss å grave ørlite dypere en gang i blant? Who knows what it might lead to? Kanskje ble vi mer glad i hverandre? Kanskje ble vi mer trygg på både oss selv og hverandre? Kanskje fant vi ut noe vi egentlig lurte på? Kanskje fant vi ut at vi ikke var så “unormale” som vi frykta? Kanskje ble vi rett og slett bare litt mer bevisst på selve livet? Hmmm…kanskje jeg burde undersøke dette i praksis! Og kanskje du også?

GOOD NEWS!!!!

I dag mens jeg var på jobb, begynte det å le i telefonen min. Det ler, fordi Odas latter er min ringetone - veldig sjarmerende om jeg får si det selv. Det var personalansvarlig i frikirka som ringte. Jeg kjente jeg ble litt satt ut, men det tok jo ikke lang tid før jeg skjønte at han bare skulle overbringe GODE NYHETER!!

Mange vet sikkert at jeg er med i Confessing. Mange vet sikkert at Erling - vår nåværende dirigent - skal slutte. Alle skjønner sikkert at det var litt usikkert med tanke på høsten da… Men ikke nå lenger!! Hippipurra!!! Jaffal ikke med tanke på dirigent jaffal. For vi har nemlig fått ny dirigent! (Ja det skjønte jo alle jo) Ja ja, det var i alle fall en lette det da. Ikke det at jeg har vært sykelig bekymret, men nå er det jo heller sånn at en kan se på høsten med spenning!! I stedet for i fullstendig uvisshet….

Blir fryktelig rart med en ny person man skal forholde seg til da men…. Husker hvor skummelt det var i begynnelsen da Erling stod der og stirra en i senk….hehe. Tviler også sterkt på at han nye driver med samme opplegg i det hele tatt. Blir spennende altså! Og litt skummelt…. Og interessant å se om det fører til at flere folk begynner i koret f.eks. Tror kanskje han her er opptatt han også da, men han er nå jaffal ikke gift etter som jeg vet

Så det er bare å henge seg med! Vi trenger alle slags folk vi Til og med gamle folk som meg selv!!

juni!!

Det er en ny måned, og jeg har ikke et eneste innlegg…Det må vi gjøre noe med!! Det er juni, det er søndag, og det regner!! Skikkelig uvant…. Hva gjør man når det regner??? For det første så baker man… Og så blogger man visst…. Ja, det varer nok ikke akkurat HELE dagen kan jeg tenke..

Hannah har nettopp stått opp, og hun surfer på nettet. Resten av gjengen sitter og spiller UNO. Det er litt deilig med regnvær kjenner jeg. Når det er solskinn så får man med en gang sånn trang til å finne på så masse. Ikke det at det er noe galt i det - for det er jo kjempekjekt å finne på ting. Men det er jo litt koselig å bare sitte inne og kokkelure også? Mekke deilige kanelboller og bare koze seg?

EGENTLIG så er det ikke så idyllisk som jeg forsøker å male her altså. EGENTLIG så har jeg skrekkelig lyst til å spille volleyball jeg. Tydelig at ikke resten av verden deler min trang, men nå er jo dette min side, så jeg kan jo klage min nød uansett jeg!! Kjedelig at jeg ikke heller ELSKER å løpe helt muttens alene…for det hadde tross alt vært enklere å få til når som helst. Men nå HATER jeg å løpe så….. Lurer veldig på åssen det blir med volley til høsten forresten. Når hele laget stikker av liksom…. ikke det at det var noen sånn derre hatbeskjed i det skjulte altså til noen som helst, bare en undring…

Juni ja. Tenk på det da! Bare en uke igjen på skolen før sommerferie! Husker hvor deilig det var! Blir jo tross alt deilig nå også da - når jeg har fri jaffal… De dagene jeg ikke har fri blir det vel heller litt stusselig tenker jeg ja. Faktisk så føles det nesten som om sommeren er på hell! Har jo vært masse sol og strålende vær - vært masse på stranda og…. Og i dag er det visst høst… Næh, får vel satse på ferievær senere også vel! Tross alt er det jo deilig med litt regn, så kanskje pollenet forsvinner?

Nei, nå er det på tide å stelle litt med bullarna! Ha en fin søndag! Og en fin juni! (kan jo aldri vete)

kajakk del 2

Regner med at alle skjønte at jeg ikke var SUR fordi noen hadde kjøpt en kajakk??? Nei, for jeg var ikke sur i det hele tatt altså! Kanksje bare litt misunnelig på friheten som det innebærer å flyte gjennom vannet der…åsså den gode treninga…og stillheten….og roen til å tenke….osv osv…

Men jeg skal nok ikke ut å padle jeg. For hvis jeg velter dør jeg sikkert. For jeg hadde helt sikkert fått panic og kavt og vimt til jeg ikke klarte mer jeg…Har forresten hørt en gang at den aller beste måten å dø på er å drukne….! Ikke noe bra motiv for å padle dog tror jeg….hehe

Så nå holder jeg bar på å smelte bort…For det er så VARMT her!!! Skal ikke si eg trur eg døyr selv om det kunne være freistande Det er DEILIG med sommervarme!! Man må jo bar kle seg etter forholdene. Sånn er det. I mårra tror jeg definitivt det må bli et strandbesøk altså Noen som pigger med???

og hva skal du så med en kajakk?

Ja, jeg skjønner jo den essensielle biten på en måte. Du skal ut og padle i kajakken din. Og joda, jeg skjønner jo at det er trening også. Jada, jeg ser at det er en positiv ting egentlig da…Det er bare det at det er så singelt. Kajakker kommer jo ikke i tospann sånt sett. Hvis man ikke har to kajakker da. Men du må jo få lov til å stikke av du også….Bare du ikke velter og ikke velter deg tilbake igjen så!!

Ja, for jeg må vel få lov til å være litt bekymra hønemor? Ja, det må jeg jo få lov til. Det bestemmer jo jeg Og joda, det virker jo deilig å bare gli gjennom vannet sånn helt alene i stillheten sammen med alle bugsene. Og du får jo sikkert masse muskler også….jada. Jeg får vel bare leve med det jeg da!!

En kano, vettu, den er det jo plass til meg også oppi!! JE!!! Men det er visst IKKE så kult nei. Kajakk er visst tingen…Du får tenke spennende tanker jaffal da….mens du padler i vei…tenke på meg Da kommer du vel fort tilbake?? Hehe…

how are you doing?

Tipper kanskje noen tenker på Joey nå!! Hehe. Men det var ikke sånn jeg hadde tenkt det liksom. Jeg mente å spørre deg hvordan du har det. Egentlig. Det er jo lett å bare svare ‘greit’ nesten av gammel vane. Vi har det jo så greit Og det er jo greit nok det da! For vi HAR det jo faktisk veldig greit. Noen minte meg nylig på at vi til og med kan ha det FOR godt. Når man på en måte har familie, hus, bil, sykkel, jobb, mat, helse, osv osv, trenger man egentlig noe mer da??

Men når jeg spør deg i dag - hvordan har du det? Så tenker jeg ikke på materielle ting. Eller familiære ting for den saks skyld (siden det kanskje ikke akkurat kan kalles for materielt??) Men hvordan du egentlig har det. For det er jo to helt forskjellige ting det! Du kan jo eie alt i hele verden, men ha et hjerte i sorg. Du kan jo ligge i rennesteinen, og være verdens lykkeligste. Så hvordan har DU det - egentlig? Tar vi oss i det hele tatt tid til å finne ut av slike ting?

Kanskje vi svarer at vi har det greit fordi vi ikke vet bedre? Vi tror kanskje at penger er selve lykken f.eks? Vi har kanskje ikke tid til å egentlig finne ut hva som beveger seg på innsida lenger? Alt går jo litt på rutine etter hvert. Stå opp, spise frokost, gå på skolen/jobben, hjem, spise middag, se litt tv, snakke litt med noen kjente, legge seg, sove, stå opp, spise frokost osv. (Ja, det er jo ikke sikkert at akkurat det var noens rutine da men….kom an!) Kanskje det må et brudd til for at man tar seg tid til å finne ut hvordan ståa egentlig er? Eller er det slik at et brudd tvinger fram følelser man vanligvis ikke tenker over? 

Når har vi det egentlig best? Når alt går på skinner, og livet smiler til en, eller når man tvinges til å tenke på selve livet? Hva som egentlig betyr noe? Skjønner noen i det hele tatt hva jeg mener??? Sikkert ikke…

overdoing stuff??? næææh…

I går kveld var Marianne og Siri ute og gikk tur. Og den var ikke spesielt lang. Og den var ikke spesielt tung sånn sett. Men i dag verker det i alle bein!! (Jaffal begge mine to ) KAN det vær rett og slett fordi det er så lenge siden sist jeg var ute og labba?? Eller kan det ha noe med Marianne å gjøre? Nei, det kan jo ikke ha noe med Marianne å gjøre, hehe. Nei, det må bare være rett og slett formen… Men den kan jo være oppadgående den? Det er vel opp til meg det??

Eller noen ville vel forhåpentligvis hevde at den var litt lang den turen da. (plis!!) Vi gikk fra Veråsveien (den nåværende residensen til Eriksens) Bort til den kommende residensen til Eriksens. Og jeg må si det nå som jeg har sagt mange ganger før, og som jeg må tviholde på, jeg er gla jeg er fornøyd med huset mitt! Huff, jeg kjenner jeg må si det MANGE ganger til ja…. Det fins en dokumentasjon på dette byggeprosjektet da. Ikke det at jeg har fått noen fullmakt til å dele det akkurat, men jeg fikk da heller ikke tildelt sida en gang jeg….så jeg kan jo bare late som om jeg fant den helt tilfeldig, og her er den i alle fall -

http://home.broadpark.no/~rberik/

Og så gikk vi videre rundt runda. Var litt kjipt da vi kom på moseidmonbrua der, for da føles det jo som om jeg er hjemme men….Uansett var det veldig koselig jaffal! Ha en samtale om helt vanlige ting, og seriøse ting. For det skjer jo sjelden her i gården føler jeg. Det blir mest prating om ingenting og litt planlegging. Sånn - du i mårra må jeg jobbe overtid, henter du Oda i barnehagen? hva skal vi ha til middag? og slike ting.

Men nå har jeg dokumentert både det ene og det andre. Spesielt det at vi gikk lang tur da. Og at beinan mine verker også, så nå skal jeg ut i sola og varme dem opp så de ikke verker sånn jaffal. Bare synd at rørleggeren kommer, for da kan jeg liksom ikke ta meg HELT til rette føler jeg….

tolkninger

I løpet av en dag så snakker en antakeligvis med flere mennesker. I løpet av en uke har man forhåpentligvis snakket med en del mennesker. I løpet av en måned må vel de aller fleste ha snakket med en hau av folk?

Men hva har man egentlig sagt? Og viktigere kanskje - hva har man egentlig hørt?

Noen kommentarer man får brenner seg fast på netthinnen, og blir liggende der i det man tror er forever. Antakelig glemmer man det igjen en annen gang noe nytt brennes fast der, men det er sikkert litt individuelt. Kan jeg kalle deg baggypants?  En snill konsti kommentar som sitter på min hjerne. Og den tolket jeg utelukkende positivt altså, bare for å ha sagt det også. En annen kommentar som er blitt uttrykt i mitt nærvær - og bare mitt nærvær, sagt med henhold til kryp som mange ganger suger blod; f.eks mygg: jeg ser ikke så juicy ut  Hvordan skal jeg tolke den? Du ser ikke juicy ut nei, men det gjør jeg kanskje?? Jeg kan jo velge å drite i hele greia, ikke sant, men sånn er jo ikke jeg nei! Ja da, kall meg feit! Er min respons til den altså.

Men slike kommentarer og uttalelser er jo EGENTLIG ikke viktige i det hele tatt da. Det betyr jo egentlig ikke så mye for selve livet (selv om jeg sliter litt med tanke på kiloer og slikt for tida da. Ikke bli sinna på meg, for det måles jo bare ut fra det man trodde var sin egen norm…) (og det må bare nevnes at det kom flere slike kommentarer om at jeg er feit den dagen!!! fysj) (nok om det ja) Oppførselen til forskjellige mennesker skal vel på en måte bety mer enn ordene som kommer ut av munnen deres. Sier du du elsker meg, men aldri ser på meg, så tror jeg deg jo ikke f.eks. Så det må jammen meg tolkes det også… masse tolkninger ute og går tenker jeg meg. Og det er jo INGEN garanti for at man tolker det rett…

Så har man jo den type mennesker som sier rett ut hva de mener og synes også da. De er jo enkle å tolke sånt sett. Og enkelte oppførsler er jo også rimelig enkle å fatte. Sånn er det jo selvfølgelig. Men det finnes også mennesker som ikke sier det de mener, de skjuler det i noe som må tolkes rett. Jeg er jo selvfølgelig et slikt menneske. Ellers hadde jeg vel ikke kommet på at det finnes en gang…!! Jeg sier halve ting, så er det opp til omgivelsene å finne ut hva jeg egentlig mener. Og det er jammen meg slitsomt! For stort sett så skjønner de jo ingenting! Hehe…. Men jeg klarer heller ikke å bare si hva jeg mener faktisk.

Men vettu, så synes jeg jo at alle burde skjønne hva jeg mener også da, ikke sant? Og det syns sikkert alle andre som evt måtte likne på meg i akkurat dette tilfellet også. Så det er jo ikke rart at enkelte kan slite da… Men det er kanskje selve spenningen i relasjonene? Who knows…