Siris tenkested

kveruleringer i hytt og gevær

Arkiv for kategorien ‘livets gang’

det snør det snør…

Posted by Siri den desember 3, 2009

Så lenge det varer… Det er jo i alle fall godt at noen har fått utnyttet den fine snøen!! Ei lita jente ringte i dag og spurte om hun kunne få ei gulrot. Eller to. Neida, de trengte ikke å skrelles… Og når vi kom hjem, stod det altså to snømenn nede ved veien og hilste oss velkommen:) Og jentene var ute, røde i kinnene og øynene lyste.

Skulle jo bare ønske at det ikke kom til å regne i mårra…. Det blir jo bare no dritt rett og slett. Slaps og kav. Jaja, må kanskje bare være fornøyd med at det ble EN hvit dag i desember;) Var veldig vakkert å se julegata i Markens med hvit topping i dag – selv om et snødde sidelengs;) Det høye juletreet på torvet er bare skikkelig fint i år altså! Det har kanskje alltid vært det, men jeg har ikke tenkt over det. Sjekk det neste gang du er i Kr.sand!!

Mens de to minste var ute og lekte seg i snøen, var altså eldstemann inne og gjorde seg i stand til BALL!! Det høres jo helt sykt ut da, at hun liksom er så stor at hun skal på juleball…. Men det var altså med skolen, og det er sikkert ikke farlig;) Vil ikke tro at hun finner på alt for mye galt.

Det er rart at hun blir så stor… Men det er vel bare sånn det er tenker jeg ja;) I går testa ho det elektriske systemet her i huset da strømmen gikk. Jadda, vanligvis ville vi vel gjort det selv, men var på jobb… Da er det jo godt noen er store nok til å fikse ting!!

Hadde vel i grunnen egentlig håpt på en treningsøkt i dag jeg. Tok til og med på meg treningsundiken på mårran i dag i tilfelle;) Men tør jo seriøst ikke kjøre no sted på disse veiene!! Og dessuten så var det ikke mange andre som kunne heller uansett… Hadde bare vært så innmari artig å teste/få det nye tøyet vi har bestilt. Drakter og treningsdresser. Så nå skal vi se skikkelig proffe ut… Har omtrent hatt mareritt om det tøyet – frykter at jeg har bestilt komplett feil størrelse!!! Nei, det så jo greit ut når jeg prøvde egentlig da, men kan liksom ikke helt se for meg at det vil komme til å passe likevel…. (Det eneste plagget jeg ikke bestilte i xs var jakka, som jeg bestilte i str 14 år…..Er det rart man har mugne tanker om resultatet?!?)

Får bare håpe vi ikke legger på oss altfor mye i jula og i New York.. Første gang vi var der kom jeg hjem noen kilo tyngre faktisk. Eller faktisk…. Det er jo ikke akkurat BARE helsekost de tilbyr over there;) Får bare sette seg på en tredemølle eller noe da hvis det skulle bli altfor galt:)

Til lørdag skal fam Rike på Like til Betlehem. Det blir koselig det!! Alle gleder seg skikkelig. Bare skikkelig synd at vi ikke får oppleve Bjøro som Herodes!! Hadde vi bare visst…. Samtidig så var det jo sånn ca bare denne ene dagen som passa også da….. Blir gildt uansett:) Til og med i regn;)

Publisert i livets gang | Leave a Comment »

send et brev

Posted by Siri den desember 1, 2009

I disse adventstider ble det i dag sunget en helt ny adventssang:

Nå tenner vi det andre lys
Da kan vi bedre se
Vi venter på at Gud vår far….
(så oppstod det en pause i tvilens tegn. Hva var det nå vi venta på?? Og lille goll bryter inn:)
Skal sende oss et brev

Hehe, det var jo bare skikkelig morsomt og skjønt da. Men seriøst, jeg har tenkt mange ganger at jeg skulle ønske at jeg hadde Jesus på msn! Tenker han alltid ville vært grønn, og at han alltid hadde svart hvis jeg spurte om noe, eller sa noe bare. Grønn ja, det er jo ikke sikkert at du driver det i msn, men det betyr altså at du er tilgjengelig:)

Det er jo på en måte sånn det funker i virkeligheten. Men bare med en vesentlig detaljforskjell…. Jesus er jo alltid tilgjengelig, og alltid interessert i å kjase!! Bare det at som oftest har jeg ikke ører til å høre det han sier… Eller øyne til å se hva han skriver…. Det var derfor det virka så enkelt og greit med msn!

I dag ble første pakke i pakkekalenderen åpna. Og Hannah fikk en kitty-pysj. Både hun og Oda trodde det måtte være en feil, for det er jo Oda som er kitty-frelst. Til og med etter at Hannah hadde tatt den på, spurte hun: mamma, gjorde du en feil? Trodde du at det var Oda som skulle åpne pakke i dag?? Men jeg lover at det ikke var noen feil altså!! Problemet ble jo at Oda ble skikkelig misunnelig, og ville også ha! Men så fant hun ut at hun var helt sikker på at hun fikk det i mårra, for pakkene ligna så…. Får håpe hun ikke blir altfor skuffa…..

EPILOG
Oda ble dritsur da hun åpna pakka i dag…. Ingen pysjamas, og ingen Kitty… Ikke bra altså:S Hun ville heller åpne en annen pakke, og spare den hun fikk i dag da… Bedre lykke neste gang kanskje?!?

Publisert i livets gang | Leave a Comment »

tikk takk tikk takk

Posted by Siri den november 30, 2009

Det er i grunnen himla høyt ei klokke kan tikke når du først begynner å legge merke til den! Vanligvis så merker man jo ikke klokka en gang. Men så blir det et stille øyeblikk, og man hører tikkinga, og så vettu, så høres det jo drithøyt ut hele tida!! Husker hjemme hos mamma og pappa… Det hadde vi ei sånn veggklokke som slo no himla. Hver hele time og hver halve time var det skikkelig ding dong. Nesten litt sånn spooky… Men jammen meg ble en vant til det også. Joda, er jo gla for at uret er vekke da men;)

Det er i grunnen mange lyder rundt forbi når en egentlig tror at det er stille. Pcen min f.eks kan jo lage no himla rabalder når den bare står det og “sover”. I et normalt støynivå hører en den jo ikke, men hvis det blir såkalt stille, så durer den jo som et uvær. Kjøleskap, frysere, printere….de gir fra seg litt lyd ja du gitt!

Kan du tenke deg noe så deilig som å være ute i naturen, åsså er det helt blikkstille. Kanskje gå på tur i skauen eller noe sånt. (nå fikk jeg lyst til å gå på tur…er så lenge siden sist!!) Tenk så koselig. Labse rundt med en du er gla i i hånda. Ja, ikke en liten hund i hånda da, eller en meitemark du er gla i seff. Det ble jo bare helt feil. For det var nemlig ikke sånn I HÅNDA jeg mente. Hahaha.

Publisert i livets gang | Leave a Comment »

har’u ditsja meg?

Posted by Siri den november 29, 2009

Det er det merkeligste, men jeg sitter her med en distinkt følelse av å ha blitt ditsjet. Viktig å bruke litt “fremmedord” her, så ser det ikke så fjernt ut… Eller enda teitere ut, alt etter som vil jeg si. Det er jo fint med fremmedord når de er brukt i rett sammenheng…hehe…

Husker en gang da jeg var så sikker på at et lag ikke var helt overbegeistret over å ha meg med (for å si det pent og pyntelig). De sa at jeg ikke måtte være så dum. Ja, sånn man sier. Ikke vær så dum da. Sånn sier mannen OFTE til meg. Veldig festlig ja… Men i alle fall og uansett.. Det gikk vel ei uke, så spilte de kamp uten meg. De valgte å mangle en spiller på laget framfor å ha meg med. Akkurat sånn som jeg følte det var… Så folk sier jo ting…. Så tør de på en måte ikke si sannheten! Det er litt crappy det. Det er jo ikke sånn at man ønsker å høre negative ting om seg selv, slettes ikke. Men det er jo mulig å ikke si verken gode eller dårlige ting nemlig!! Det er jo mulig å bare unngå å si noe som helst!! (Så kan en bare lure seg ihjel på hva folk egentlig mener..) Neida….

For bare en liten stund siden så uttrykte jeg noe i en eller annen sammenheng. (jadda, jeg husker godt nå og hvor selv altså, men det var liksom ikke cluet) Det handlet om sosial usikkerhet da. For det er jo virkelig det jeg føler. Usikkerhet. Vil gjerne ha en skriftlig erklæring om forholdet som må undertegnes med overbevisninger hver dag dersom forholdet fortsatt er gjeldende. Men den usikkerheten jeg slapp ut møtte liksom bare bekreftelser. Jeg driver med store konspirasjonsteorier nemlig. I min verden så ser ting litt kjipe ut for Siri liksom…. Men noen ganger når jeg dropper ut, så føler jeg folk bekrefter usikkerhetsmomentene mine!! Som f.eks det med den kampen. Det var jo ikke det at jeg trodde jeg var så flink at jeg burde være med. Det var jo heller det motsatte! Men cluet var jo at de liksom faka noe, og når det kom til stykket så var ting annerledes..

Fytti kattepus, detten var bedrøvelig!! Men….det er jo litt typisk da, at når man beveger seg inn på kjipingsomådet, så er det mange knagger der å henge seg på!

I dag har vært en fin dag egentlig! På gudstjenesten var det fantastisk bra musikk! Thank u Erling og Stian (og de andre) Deilig å føle for å danse i frikirka en søndagsmorgen:):) Siden har vi hatt stor opprydding i klesskapene, spist vafler og lagd kakemenn. Nå gjenstår bare litt slækking på sofaen før det jumpes i seng. Har jo bare en måned igjen nå på jobb. Blir veldig spennende å se hvordan livet blir i 2010! Året begynner jo jaffal fohåpentligvis fabulous;):)

Kanskje på tide å gnafle noen kakemenn??

Publisert i livets gang | Leave a Comment »

nå har vi vaska gølve å vi har børi ve…

Posted by Siri den november 29, 2009

Eller – det stemmer jo ikke i det hele tatt!! Vi har jo ikke akkurat vaska gulvet… Men vi har feid over det jaffal, og tørka støv i hyllene og slikt. Og ved?? Vi har jo ikke ovn en gang, så da bærer vi da slettes ikke ved!! Men vi har hengt opp stjerner i vinduene, og funnet fram en og annen engel, adventskalenderen er på plass, og julepresangene er HELT under kontroll. Har til og med kjøpt ribbe! Det er deilig:)

Det eneste som er litt synd er jo at støvet kommer tilbake, så en må jo vaske og herje en del ganger til før jula;) Men men, det er vi jo klar over, så en får bare spare en gnist, så går det nok bra. Har jo så mange gode hjelpere at det er jo bare en lek:) Eller…..lek og lek… Men minstejenta synes det er veldig stas å hjelpe til med husarbeid og matlaging og alt hun kommer over, så det er jo en fryd så lenge det er sånn!!

I går var mannen og jeg ute og spiste etter jobb. Pizzawok på Glipp. Var skikkelig bra det! Vi bestilte en på deling, og fikk hver sin tallerken med masse deilig mat:) Det skal jeg huske til en evt neste gang – å si at vi ønsker å dele. Tror nemlig vi fikk ekstra masse wok da;) Og brusa var det faktisk årntli futt i. Det er jo sånn at en må nevne slikt, for det hender jo som oftest at det IKKE er helt sånn….. Etterpå durte vi ut i Sørlandsparken for å gjøre ferdig julehandelen.

Kjente meg rimelig kake da vi var rundt i Avenyen der…. Var inne på Maxi, og jeg kjøpte (ikke si det til noen) en red bull. Jeg hadde store forventninger til virkning, og forventninger om en skikkelig vond smak. Men det smakte ikke så reint galt da, og virkningen uteble. Så i bunn og grunn så var det en smule skuffende etter å ha hørt et menneske fortelle om sin erfaring;) (ler litt inni meg nå) Men så sa Jon F at i USA så har de en eller annen drikk som inneholder megamasse koffein….hehe. Så nå skal vi finne denne, og pimpe innpå før vi skal på Woodbury!! Haha, tulla…

Det er i grunnen sprøtt å være så godt som ferdig med juleforberedelsene før første desember! I mårra er det første søndag i advent! I mårra er snart i dag visst…. Kanskje på tide å ta kvelden?! Ja, for rangling vil jeg ha meg frabedt. Setter jo hele livet på hue nesten. Har jo vært noe så sinnsykt trøtt denne uka, bortsett fra èn dag… Kom ikke på det før nå at jeg rangla den helga… Flaks jeg ikke skal ha eksamen til mandag også! Eller, flaks og flaks da… Men hadde jeg vært student, skulle jeg hatt eksamen til mandag. Good luck, sier jeg bare!!

Hørtes litt sånn frekt ut nesten, men jeg mente det veldig altså. Lykke til folkens!! Og god natt:)

Publisert i livets gang | Leave a Comment »

de æ jo bare typisk altså!

Posted by Siri den november 26, 2009

Eller – det er vel ikke typisk heller men… Det er jo ikke SÅ ofte det skjer ting i fam Rikes liv heller…. Joa, det er jo det da, det skjer jo noe hele tida;) Men stort sett så får vi litt pusterom i helgene jaffal! Denne lørdagen though, har vi faktisk fått tre invitasjoner til tre helt ulike happennings. Det e jo bærre typisk vel?? Ikke for det, det gå jo så fort mot jul nå at man nesten ikke har lørdager igjen!

Neste lørdag (altså ikke TIL lørdag) skal vi på teateret og se Like til Betlehem. Gleder meg kjempemasse!! Det er jo bare SÅ koselig!! Og forhåpentligvis får vi skikkelig julestemning også:) Helga etter det skal jeg faktisk operere øynene IGJEN:S Det gleder jeg meg ikke SÅ til…. Men gleder meg masse til det er overstått!! Og så er det fakta talt bare en helg igjen før det er jul altså! Wow….

Ja, du lurte kanskje mest på det med øynene? Hvis ikke så får du jaffal info om det med øynene enten du vil eller ikke. Eller….Du kan jo forsåvidt bare drite i å lese videre da. Da unngår du fint å få mer info om det;) Tenkte bare jeg ville si fra… Jeg kan faktisk ikke huske en gang hvor lenge det er siden jeg første gang oppsøkte det som da kaltes Norsk synskirurgi, i dag Memira. Men jeg husker at jeg satt hjemme her og leste avisen. Og der stod det at det var 20% avslag på laseroperasjon av øynene, med gratis forundersøkelse. Gratis, tenkte jeg;) Så bestilte jeg forundersøkelse. Jeg var vel i grunnen rimelig overbevist om at jeg ikke var noen egnet kandidat, men det ville jo være mye bedre å vite det enn å alltid lure.

Jada, så sa jeg fra til mannen hva jeg hadde gjort. Hehe…. Gikk til undersøkelsen, og alle sa at jeg var en aktuell kandidat. Jeg hadde tykke nok hinner eller hva det nå var for noe, og de mente faktisk at de kunne gjøre noe med det merkelige synet mitt også!! Så da bare hoppa jeg på jeg….med mannens blessing seff. NOEN måtte jo betale;) De forberedte meg vel på at jeg sannsynligvis måtte ha to operasjoner, og det måtte jeg.

Den andre gangen var det mye verre enn den første. Tror det var fordi jeg glemte å psyke meg på at det ville være ekkelt og ubehagelig. (Første gangen gikk det nemlig så himla greit!!) Etter det har jeg vært på mange undersøkelser. Og jeg får liksom alltid beskjed om å komme tilbake…. Har ikke akkurat følt at jeg har supersyn, men er superfornøyd med at jeg gjorde det altså. Fantastisk deilig å slippe briller!!! I alle fall – sist gang, for et par uker siden eller noe, så spurte hun som undersøkte meg om jeg ville ha en etterjustering. Og jeg tenker som så at når de spør om slikt, så burde jeg jo gjøre det. Typisk etter det har jeg følt at jeg ser SÅ dårlig vettu….hehe… Kjenner jeg gruer meg litt til oppsperrede øyne og lukten av brent, men gleder meg også veldig til det ferdige resultatet!!!!

I mellomtida får jeg prøve å holde øynene åpne når de skal være åpne!! Det er jammen ikke bare enkelt for tida;) Kanskje jeg må teste en redbull…;)

Publisert i livets gang | Leave a Comment »

æ æ så himla trøøøøøøøøyt!!!!!!!!!

Posted by Siri den november 23, 2009

Det er så forferdelig! Jeg er så trøyt for tida at det er jo fare for liv og helse! Eh…. Kanskje en liten overdrivelse…. På fredag da mamma var på besøk her, så tror jeg jeg sovna i sittende stilling på sofaen opptil flere ganger… Og det var så vidt jeg klarte å holde øynene oppe i bursdag hos svigermo… Og i dag, hvilket er det aller verste, så satt jeg bare og vimte på jobb! Det er helt fryktelig altså!! Og bare tenk for en skummel bilist jeg er! Hva i alle dager skal jeg gjøre?!

Kan du tenke deg noe så forferdelig som å bare rett og slett ikke klare å holde øynene åpne… Jo, jeg skal jo innrømme at jeg var oppe litt lenger enn jeg pleier i helga. Men jeg sov jo litt lenger enn jeg pleier også. Vondt er det. Rett og slett vondt.

Kan en bare skylde det på været og årstida? Det er jo veldig enkelt og greit jaffal. Og alltid når jeg evt sjekker sånne bloodtests og sånt, så er det jo aldri no gæli. Men en kan jo aldri vete…. Men husker i fjor på denne tida. Da var jeg vel bare stort sett deprimert forresten…. Nei, det kan kanskje ikke sammenlignes, for jeg er ikke spesielt deppa nå for tida altså. Takk og lov for det!!

Nei, får nok bare hoppe til sengs! Ut på veien i mårra tidlig…. Watch out!!

Publisert i livets gang | Leave a Comment »

jammen he mi de gått!!

Posted by Siri den november 19, 2009

Sitter her og leser vg på nett… Jadda… Fint vær i dag?! Men i alle fall og uansett, her står det jammen meg at i Vietnam så har du bare lov til å blogge om ditt eget liv! Folk har blitt fengslet for å ha skrevet politiske blogger!! Det er jo bare helt merkelig… Facebook har de ikke lov til å ha en gang… Ikke det at alle i hele verden ville se på det som en uting da men…. Det er jo noe med den ytringsfriheten da!

Jeg tenker i grunnen lite over hvor godt jeg har det. Jeg kunne gjerne ha gjort det mer og i større grad. Bare tenk på alle de sosiale stønadene som vi har i dette landet! Man blir liksom ikke overfalt av folk med insurance-skjemaer når man entrer et sykehus f.eks. Og alle får jo trygd!! Det ser man jo tydelig dagen da trygda deles ut….. Det fins jo faktisk mennesker som lever for de dagene, tror jeg. Det er i alle fall bare det som står i hodet på enkelte! “Er trygda kommen inn?”

Åsså må jeg jo bare nevne mine tre søøøøøøøøte små da. Uten å drive noen bank-i-bordet-anti-taktikk… Men de er jo bare så greie! Noen ganger vettu, så hjelper det jo veldig å høre om andres elendighet. Det vekker i alle fall bevisstheten om at man slett ikke har det så verst selv!! Ikke det at jeg har hørt om noens elendighet forresten, bare for å ha nevnt det;)

Og for ikke å snakke om mannen min!! Han er jo bare helt superduper;) (skulle NESTEN tro det var noe jeg ville oppnå nå….hehe) Husker Arvid sa det på søndag, at det var så fint når han hørte sin mamma si fine ting om pappaen når andre folk hørte på og omvendt. Og det er jammen meg sant. Når en tenker seg om, så blir det mange ganger helst det påklagelige som blir nevnt i offentligheten. Klaging over snorking (for å ta noe som ikke var så “farlig”) osv….

Men seriøst – hvordan skulle jeg ha klart meg uten mannen?!? He’s the best. Da pappa døde tenkte jeg mye på sånne ting. Og nå i det siste har disse tankene dukket opp igjen. Av en eller annen merkelig grunn…. Men i alle fall. Ingen andre i hele verden kunne klart å leve med meg tror jeg. Flaks jeg traff han som kunne da….;) Eller noe sånt;);)

Publisert i livets gang | Leave a Comment »

kooooosekveld??

Posted by Siri den november 18, 2009

I kveld har jeg lyst til å kooooose meg masse. Det som vanligvis hender nemlig er at jeg bare slokner. På sofaen… Foran tv’en…. Det er liksom bare å sette seg ned, så *pling* er jeg vekke. I dag tenkte jeg at jeg skulle unngå det da…. (Selv om atte jeg sitter på sofaen og ser på tv as we speak da men….) Så jeg mekka lefser! Jeg er skikkelig gla i hardangerlefser jeg…. En dag må jeg lage det…

Vel vel, det blir ikke i dag akkurat. I dag ble det Nordlandslefser… Hva nå i heian det er;) Let me show you!! Lefsiser og en kopp earl grey. Det får være livet i dag;)

Nordlandslefsiser
90 g smør
1 dl lys sirup
3 dl kefir
1 ts hornsalt
2 ts natron
ca 400-500 g hvetemel

Smelt smør og sirup. Avkjøl litt, og bland med kefir og sukker. Ha i hornsalt og natron. Tilsett hvetemel til du får en klissete deig. Bruk så lite mel som mulig, bruk heller mer til utbakingen. Del deigen i 10 emner, og kjevle dem ut. Stek dem i tørr stekepanne eller på takke på middels varme. Snu dem ofte, de er ferdige når de har lysebrune flekker på begge sider. Avkjøl helt.

Lag sjokoladekrem:
150 g mykt smør
150 g melis
1 ss kakao
2 ts vaniljesukker
1 egg

Pisk det myke smøret sammen med resten av ingrediensene. Smør et tynt jevnt lag på halvparten av lefsene, og legg de resterende oppå:)

Jeg har fryst ned de aller fleste allerede jeg:) Og de skal jeg ta med meg på jobb av og til, eller bare hive opp hvis jeg har lyst på no snadrik. Oppskriften er forresten hentet fra det søte liv. Der henter man masse godt;);) I går fikk vi noen smashing deilige kanelsnurrer hos Jorunn. De må definitivt bakes en dag!!

Hvordan koser man seg egentlig? Jo, man kryper jo oppi armkroken til noen man er gla i jaffal… Åsså gjør man noe koselig?? Ehm… hehe.. Mange måter å kose seg på da;) Let the kosing begin!!

Publisert i livets gang, matprat | Leave a Comment »

kiss me

Posted by Siri den november 17, 2009

I natt drømte jeg at jeg skulle gifte meg. Med et eller annet mennesk… Jeg kan ikke huske hvem det var en gang… Så det må jo ha betydd skikkelig mye. Var helt sikkert sanndrømt;);) Hehe… Men i alle fall og uansett…. Denna sangen er fin da:)

Kiss me out of the bearded barley
Nightly, beside the green, green grass
Swing, swing, swing the spinning step
You wear those shoes and I will wear that dress.

Oh, kiss me beneath the milky twilight
Lead me out on the moonlit floor
Lift your open hand
Strike up the band and make the fireflies dance
Silver moon’s sparkling
So kiss me.

Kiss me down by the broken tree house
Swing me upon it’s hanging tire
Bring, bring, bring your flowered hat
We’ll take the trail marked on your father’s map

Oh, kiss me beneath the milky twilight
Lead me out on the moonlit floor
Lift your open hand
Strike up the band and make the fireflies dance
Silver moon’s sparkling
So kiss me

Kiss me beneath the milky twilight
Lead me out on the moonlit floor
Lift your open hand
Strike up the band and make the fireflies dance
Silver moon’s sparkling
So kiss me

Publisert i livets gang | Leave a Comment »