New York, day 3 part one

PALMESØNDAG

Først må jeg bare fortelle om vår første aktivitet i dag. Dvs, jeg våkna kl 4 i natt også (nå er forøvrig klokka 2, så jeg går kanskje litt vill i hva som er i natt og i går natt og slikt…) Så fant vi ut at vi skulle finne ut når det var gudstjeneste i Brooklyn Tabernacle Church, siden det var palmesøndag og slikt. Og den begynte kl 9 (og 12 og halv fire), og vi psyka oss på å gå dit. Spiste først frokost på senga i åttetida, og så var det å haste i vei.

Vi kom til området vi trodde det var i, og hørte lovsangen bruse gjennom noen lukkede dører. Det var bare helt utrolig. Vi kom oss inn, en halv times tid etter det begynte, og det var bare ubeskrivelig altså. Man skal jo ikke bli misunnelig eller noe, men det må være lov å si at det var noe å virkelig hige etter… Kirkekoret talte ca 200 denne morgenen. Kirka var kjempestor, og veldig fin. Men det var som pastoren sa: jeg håper ikke du husker hvor fantastisk koret er, eller hvor fin kirka er, eller hvor fin sangen var, men at du går ut med dette: Jesus var virkelig tilstede i denne kirka. Og det var det som var så flott altså. For alt lå liksom til rette for at man lett kunne bli litt ovenpå, men det var ikke sånn i det hele tatt. Jeg sitter igjen med den vissheten at Jesus var virkelig tilstede.

Prekenen i dag ble holdt av seniorpastoren. Han talte over noe som står i femte mosebok. Når Israel fortsatt er i ørkenen, de måler fiendene i det landet Gud har lovet dem, og Josva skal overta stafettpinnen etter Moses. Han delte det inn i before, during and after.

Before. Vi har så lett for å bekymre oss. Ta sorgene på forskudd. Ikke våge å ta utfordringer i frykt for konsekvenser. Ja, dere skjønner hva jeg mener. Israel nølte med å innta det nye landet. De som bodde der var større og sterkere enn dem. MEN siden Gud er med - for det har han jo lovet, er vi alltid sterkest. For Han har hjulpet før, og Han vil hjelpe igjen. Before - vi må huske på hva Gud har gjort for oss tidligere. Han vil utfri oss igjen. You don’t have to worry.

During. Når vi lider. Sliter. Strever. Er syke. Bekymrer oss. Hva kan vi gjøre? Vi kan BE!! Og vi må be. Kanskje er du bare en bønn fra et mirakel? Gud KAN og du kan be ham! Det glemmer jeg nok litt for ofte. Både det med før og det med gjennom.

After. Takk Gud for alt han har gjort for deg! Hvis du glemmer å prise ham for det, glemmer du kanskje at han i det hele tatt har gjort det for deg! Takk Gud for alt! Det er det aller beste du kan gjøre

Takk Gud at du døde på korset for meg! Det er bare helt ubegripelig. Like ubegripelig er det at du fortsatt elsker meg. Til tross for alt jeg gjør og ikke gjør. Kjære Gud, hjelp meg å elske deg tilbake. Gud er den samme i dag som han var det i begynnelsen. Gud er den samme i Vennesla som i Brooklyn. OG han kommer nær til alle dem som påkaller hans navn. Hvisker du i ditt hjerte - Jesus kom inn, JA, så kommer han vettu. For han elsker deg, og ønsker å være sammen med deg. Og han synes det er helt forferdelig når du strever og har det vondt. På samme måte som vi ikke ønsker at barna våre skal ha trøbbel, så ønsker jaffal ikke Gud det for oss heller.

I dag sang vi O store Gud i kirka i Brooklyn. Tipper mange andre i mange andre land sang det samme. In Christ we are one. Håper du fikk noe ut av dette. Må igjen si at det var en utrolig opplevelse. Den fineste på hele turen. Og det beste med det er at Jesus er jo med heile tida. Så man kan ha det supert med ham overalt!!!

stormenn

Med en gang kan det se ut som det er en liten n for mye i overskriften, men det er det ikke. Har fått en god start på dagen, med dagens bibelvers. Og det var bare så fint, at jeg måtte dele litt av det.

Sett ikke lit til stormenn,
        til mennesker, som ikke kan hjelpe.
Når de utånder, blir de til jord igjen,
        da er det forbi med deres planer.

Det stod jo selvfølgelig litt mer da. Men det var dette som ble litt kult for meg i nuet. For jeg har tilbrakt noen dager nå i frustrasjon over stormenn. Og med stormenn så tenker jeg faktisk ikke på noen store menn, hehe, men på mennesker som man kan bli frustrert over bare. Kanskje gjerne mennesker som tror de er noe…. Men det var litt deilig å bli mint på at de er jo bare mennesker de også. Og daue skal de….hehe. DET var fint sagt det. Not.

Men det er nå en gang sånn. Det er jo mange ganger andre mennesker som får trykt oss ned. Som får oss til å føle oss mindreverdige, som får oss til å føle oss små…. Men det er jo ikke nødvendig da selvfølgelig. For DU er jo minst like mye verd som dine “stormenn”!!! Husk på det OG husk på det at Gud er mye mye mye mye større enn alle de som tror de er store. Og HAN er ALLTID for deg. Han vil alltid løfte deg opp, ikke trykke ned. Han elsker deg med en evig kjærlighet. Og Han er uforanderlig. Tenk på det du, Siri!! DET er heller verd noen tanker det!!

nothing’s gonna change my love for you

Hmmm…lurer på hvor mange som kunne humme med på DEN ja!! Husker det når denne sangen summa på nattønsket, og jentene sukket og drømte seg vekk…eller….Han var jo liksom kjekk da jaffal. Om han egentlig var det, aner jeg ikke, hehe.

For de som evt aldri har sett eller hørt sangstrofa før, er dette en kjærlighetssang, sikkert fra 80-tallet. (beklager, men jeg har egentlig ikke peil på musikk, så det blir litt tippings her. Men de derre gutta på tv oppsøkte Glenn Medeiros da, i gyldne tider, så da er det sikkert på 80-tallet da.) Det er jo vakkert! Men vi vet jo alle at det ikke stemmer. Nothing liksom. Det føles jaffal som det skal svært lite til før kjærligheten endrer seg.

Eller dvs kjærlighet, er det en følelse? Nei, det er vel strengt talt ikke det. Det er vel mer en hm….en tilstand eller noe. Men vi (jaffal tror jeg det er sånn) oppfatter ofte kjærlighet som en følelse. I alle fall at det hele påvirkes av følelser. Ja, det var sikkert en bedre måte å si det på. Så når kjæresten din gjør noe urteit som du har sagt tusen ganger at du ikke liker, så føles det som om kjærlighetsbarometeret går en smule nedover. Er det ikke sånn? Jeg mener er det ikke sånn det føles av og til?

Man kan jo ikke gå rundt å være forelska hele tida. For forelskelse er sikkert en følelse. Som oppstår i begynnelsen av et forhold, og som evt endres til kjærlighet. Og så er det perioder i livet man er skikkelig forelska, og så er det lange perioder igjen hvor man slett ikke er det. Ja ja, jeg innser at jeg ikke kan snakke for andre enn meg selv her, men jeg tar en råsjans på at jeg ikke er fullstendig abnormal, og at kanskje et og annet mennesk kan kjenne seg litt igjen….

Nothing’s gonna change my love for you. Ingen ting kan forandre min kjærlighet til deg. Det er så sinnsykt sterke påstander det altså. Han der fyren som skrev det ante nok ikke hva han skrev, for jeg er ikke helt sikker på at han fortsatt elsker det mennesket han skrev sangen til. Kan jo alltids hende, men jeg satser på ikke.

MEN jeg hadde jo et litt dypere poeng enn det da. Etter som jeg kan se det er det bare en som KAN si slike ting, og virkelig holde løftet. Og det er Gud. Han sier at han elsker deg (og meg) med en evig kjærlighet. Og det er sinnsykt sterke ord som jeg kanskje ikke helt tror jeg fatter. Eller dvs jeg kan ikke fatte det! Hele tiden gjør jeg ting som jeg tenker at fører meg bort fra Guds kjærlighet på en måte. Eller for å si det på en annen måte, så er det vel det jeg IKKE gjør som får meg til å tenke sånn. Jeg skulle ha (og så kan man ramse opp en hel haug med ting man føler man burde ha gjort)….. Elsker du meg virkelig på tross av alt det Gud?

romerne 8:35+38-39
Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Og alt jeg trenger å gjøre er å tro og ta imot. Det samme gjelder selvfølgelig deg

øyensten

Jeg tenker litt på øyet. Nå for tida kan man jo faktisk finne på å la noen tukle med øynene sine (les: jeg har jo laseroperert øynene mine. Ser forresten ikke bra ennå…) Men vanligvis beskytter man øynene veldig bra. Kommer det et lite støvkorn inn på øyet, blir man jo nesten gal!! Og jeg kan jo alltids ramse opp en mengde saker og ting man ikke liker å få i øynene sine, men jeg regner med du klarer å bruke din egen fantasi til det.

Leste noe stilig i dag. Han vernet ham og sørget for ham og voktet ham som sin øyensten. (Det står forresten i 5.mosebok 32,10) Det er litt vanskelig å fatte av og til, men jeg ønsker å lære meg og skjønne at det faktisk stemmer. Gud vokter oss som sin øyensten. Fantastisk!! Ufattelig å skjønne helt for meg altså. Vil bare til slutt minne om støvkorn, øyevippehår, bjørkefrø, you name it. Kommer det i øyet, blir man GAL!!!

 Han vernet ham og sørget for ham og voktet ham som sin øyensten

la deg elske

Jeg har bare så innmari lyst til å formidle noen ord som jeg hørte i kirka i dag. Men jeg prøver og prøver, og det blir ikke særlig bra. Derfor så bare knoter jeg det ned i brå svingninger, og håper hardt at du får med deg essensen - la deg elske

Vi mennesker har vanskelig for å ta imot uten betingelser. Det er som om vi har enkelte regler som gjelder ved gaver. For eksempel så blir det sett på som kjipt dersom du får julegave av noen, og ikke har kjøpt noe til dem. Dersom du får bursdagspresang av en, må du for all del huske å kjøpe noe når den har bursdag. Vi må jo gjengjelde. Vi kan ikke bare ta imot sånn rent uten videre. Vi må jo ha fortjent det, eller gjøre oss fortjent til det i ettertid. Sånn er det bare.

Og mennesker som vi er, så tar vi med oss slike tankesett overalt i livet. Også når det gjelder Gud. (I alle fall gjør jeg det) Selv om vi “vet” at Gud elsker oss betingelsesløst, så strever vi likevel med å gjøre oss fortjent til den kjærligheten. Vi setter en viss standard vi må følge for å oppnå denne kjærligheten. Vi må vel jaffal lese i Bibelen daglig, og be hver dag, kanskje være med i en eller annen tjeneste? Det er sikkert bra. (Jaffal når vi vet at det som er essensen i kristenlivet vårt er et personlig forhold til Jesus.) Da blir nok Gud fornøyd med oss. Jeg tenker ikke sånn bevisst, men jeg tror det er en underliggende tanke i systemet mitt. At jeg må gjøre meg fortjent til frelsen. Og når det nå viser seg igjen og igjen at jeg ikke fikser det, så bryter det meg ned. Rett og slett.

Om du aldri leser i Bibelen, om du aldri ber en eneste bønn, om du ikke setter din fot i en kirke eller menighet, så elsker jeg deg akkurat like høyt. Du må la deg elske. Sier Jesus til meg og deg.

Utfordringen her herved gitt. La deg elske. La deg elske. Jesus elsker deg. La deg påvirke av Hans kjærlighet. Til slutt vil du kanskje merke at du kan si det tilbake. Jeg elsker deg Jesus. Til slutt vil du kanskje merke at du elsker mennesker rundt deg. Til slutt vil du kanskje merke at mennesker rundt deg føler seg elsket. Til slutt vil du kanskje merke at det er dette som er livets gåte. La deg elske.

nesten skyter ingen mann av hesten

Det er deilig, hæ, når du betrakter gutta som sitter i sofaen og ser fotballkamp. De sitter bare helt på kanten, klare til å sprette opp dersom det skjer noe. Hele hodet er nesten i skjermen, og du får ikke kontakt med dem. Så skjer det. Laget de holder med er i angrep, og ballen nærmer seg 16 meteren, de letter litt fra sofaen, armene er på vei oppover, du kan fornemme et seiersbrøl på vei. Det kommer et innlegg, spissen header, ballen skyter fart rett mot krysset. Og utenfor… Skuffet daler de ned i sofaen igjen. Uttrykker misnøye og grynt bare medsammensvorne kan forstå. Det var nesten. Men bare nesten.

En annen nesten-situasjon er kanskje litt bedre. På volleyballbanen. Det kommer susende en knallhard smash, og du er på vei mot riktig posisjon. Ballen toucher deg, men du får den ikke dit du vil. Det var nesten. Bra forsøk. Godt jobba. Neste gang er du der. MEN du tok den ikke denne gangen likevel. Nesten. Kjipt…

Nesten skyter ingen mann av hesten.

Noen ganger i livet kan det føles som om man bare er nesten en kristen. Det er vanskelig å be. Bibelen samler støv. Kirka er et “fremmed” sted. Eller du har en venn som du forteller om Jesus til. Du har gjort ditt, og det er opp til vennen din om han vil si ja til Jesus. Du føler at han er bare SÅÅÅÅ nærme… Nesten. Nå må jeg jo bare først og fremst få sagt at om man føler ditten og datten mht sitt eget liv, så husk på at Jesus ikke bygger forhold på følelser. Da hadde det nok fort blitt mange “skilsmisser” der og. Mitt og ditt evige liv bygger kun på valg. Og har du valgt å følge Jesus, så er det ikke snakk om noe nesten her altså. Jesus elsker deg tross alt du kunne finne på å gjøre eller å ikke gjøre. (Selvfølgelig er det utrolig smart av oss å henge med Jesus så mye vi kan, lese i Biblen og snakke med ham, synge lovsanger - det får en i et superdupert humør altså!!)

Men er du der bare nesten - så husk at nesten ikke er godt nok. Rett og slett. Make sure you’re there. Vi tenker ofte lite på evigheten og slikt. Er så opptatte med det som skjer foran nesa. Men ærlig talt - å være nær Gud (beklager om du ikke forstår hva jeg mener nå. Da må du spør) er det absolutt beste som fins. Ingen rus kan overgå det! Nesten skyter ingen mann av hesten. Step up. Make a choise. En dag har du ikke lenger muligheten. Og hvem vet når den dagen måtte komme??

himmelen?

For tiden så labber Oda og jeg til barnehagen sammen om mårran. Det er kjempedeilig å få litt luft og litt kos av Odamor før jobb I dag da vi gikk, så vi bassenget i hagen. Det usle badebassenget, som har en punktert ring og ser litt usselt ut rett og slett. Så spør min lille venn: Mamma? Å lenge skal badebassenget ligge der? Heilt te Jesus kjæme eller? Er det lenge til vi skal til himmelen?

Skikkelige deilige spørsmål. Først og fremst siden de er så rett fram, og så selvsagte. Vi skal jo selvfølgelig til himmelen, Jesus kommer jo selvfølgelig! Og så er det så skjønt å vite da at det ligger så langt framme i Oda sin verden Svaret er jo en annen ting da.

Jeg måtte jo si (som sant er) at det vet jeg ikke. Vi vet jo sannelig ikke når vi skal til himmelen. (Først må vi jo vite om vi skal dit da - dvs om vi vil dit) Det kan skje NÅ eller NÅ eller NÅ osv. Men vi tror vel helst alltid at det er leeeenge til. Typisk. Men det vet vi altså IKKE!!! Bare husk på det - kan kanskje til og med hende at badebassenget får oppleve at Jesus kommer igjen! For vi vet ikke. Vi kan ikke gjøre annet enn å være klare

litt lånings igjen

Her kommer et lite innlegg fra Hans Magne Lia!! For deg som er på facebook, er dette litt lånings fra GIRA FOR JESUS. Heng deg på gruppa hvis du er på facebook, men IKKE er i denne gruppa her. Tror det kan være superbra

Hallais på dæ igjen.
Nå har du vel sutte pal forran pc`n siden siste preken og bare ventet i spenning på denne. Da må jeg bare si at det er ikke lurt.Det er faktisk dummere enn å stupe i ett baseng uten vann. Det er alt for mange mennesker som trenger deg og all den kjærligheten du har å gi( som du har fått gratis av Jesus ). Så kom deg opp av stolen, ikke sitt og vent på et budskap, skap ett til de du møter,helst i handlinger og forandre dine omgivelser.oj, var ikke det bra
Men det jeg egentlig hadde på hjertet i dag er :rom 8.1 det finnes overhodet ingen fordømmelse,hva du enn har gjort, for dem som er i Kristus.fritt oversatt. Alt for mange kristne fordømmer seg for at de ikke gjør nok, leser for lite i Bibelen, søker Gud for lite, og så ser de på andre som de tror gjør alt dette mye bedre. Jeg strevde med dette før. Prøvde å jobbe meg til å være en brennende kristen. Sto opp tidlig,levde hellig og alt sånnt, som er bra, men ikke om man gjør det pga plikt og fordømmelse.Det var fantastisk å finne ut at Gud ikke krever, og å kunne gå flere dager uten å lese Bibelen med like god samvittighet og vite at det er ikke det som gjør at Gud elsker deg. Ikke missforstå, man kan ikke få lest nok eller få nok av Jesus, men det må komme som en lengsel og ikke tvang.Man trenger å sette av tid til Gud, den tid på dagen det passer best, men ikke av tvang. Å Jesus er så superdupergod. Til og med om du har gjort den brøleren av en synd, gjerne samme flere ganger, så kan du bare be om tilgivelse og slippe å kjenne på noen skyldsfølelse. Tingen er at du ikke blir likegyldig til synd, men lever i omvendelse med et hjerte vendt mot Gud. ok. det var dagens preken. Stå på videre for jesus. Han bor mer i deg enn du er klar over og uansett hva du føler, så virker han gjennom deg, hver dag. Du er merkbar og skaper en forandring.Vær bevisst på hvem som bor i deg.Han kan til og med flytte fjell.og husk.Jesus er skikkelig gira på deg

sommerfølels æksjeli!

Nå har jeg snart hatt ferie i tre uker. Og i dag var den første soldagen tror jeg! (Ikke det altså, man glemmer jo skrekkelig fort og sånn.) Men i dag var vi faktisk på Hamresanden for første gang i år. Det var superherlig! Kom hjem rosa og fin, vettu…..

Det er jammen meg deilig med sol! Spesielt når man som regel ikke ser sola. Det er jammen meg nydelig å ligge i sola og kjenne varmen, og så se at sola har satt så tydelige spor. Jippi je!! Men det er også trist hvordan man kan bli så vant til gråvær og regn at man nesten glemmer å savne sola slik. (jada, vi trenger jo begge deler sånn praktisk sett)

I sommer har det foreløpig vært mest drittvær her i gården. Masse regn og skyer. Så man tilpasser seg det da. Kler seg i triste klær, koper inne, og mister nesten litt av humøret. Ikke det at det er med overlegg, men det skjer bare automatisk! Man merker ikke hvor strange det har vært før man plutselig får en soldag igjen. Sånn som i dag.

Når man har vært litt i sola, fått litt farge, fått brukt gla’ klær litt, da savner man go’ været da! Rett og slett. Dette er jo helt sant sånn som det står, men akkurat i dag ble det en metafor for meg også. (Har vel skrevet om soling og sånn tidligere i en sånn sammenheng, men det skal jeg jo ikke forvente at noen verken har lest eller husker. Men i alle fall.) Bildet er vel slik at Jesus er sola Det sier kanskje nok det, men jeg må jo kverulere litt over det likevel. Blir sint og lei meg når jeg tenker på at jeg heller ser ut til å foretrekke skyer og nedbør. Sola skinner jo hele tida faktisk. Sånn til hverdags kan man vel strengt talt ikke alltid velge om man vil oppholde seg i sola, men sånn i overført betydning kan man jo faktisk det. Har du “solt deg” slik i det siste, vet du jo at det er DEILIG!! Er det lenge siden du har fått litt farge, kan det kanskje være på tide å sole seg litt igjen??

salige…

Salige er de som er fattige i seg selv, for himmelriket er deres. matt 5,3

Antakelig har du også hørt om Bergprekenen. Den står i Bibelen, og er kanskje en av de største talene Jesus har holdt. Ja, det er vel kanskje den største, men siden jeg ikke vet det garantert, er det jo best å ikke ta for hardt i!! I alle fall. I denne viktige talen da, er det første Jesus sier: Salige er de som er fattige i seg selv… Det er litt rart kanskje? (Ikke egentlig, og det synes du sikkert ikke heller når du tenker over det)

Først - SALIG. Hva er nå det for et ord? Det høres jo veldig flott og svulstig ut jaffal. Jeg har lært at salighet er den høyeste form for lykke! Så - Utrolig lykkelige er de som er fattige i seg selv….. Fattige, ja. Det er her cluet ligger. Vi mennesker er jo så rare. Eller ikke. Vi er jo jaffal mennesker Vi vil jo helst klare alt selv, være verdensmestere i alt, suksessfulle, vakre, snille, gode, intelligente og så videre. Vi vil være skikkelig rike (det er altså ikke snakk om tingester og peng og sånt, altså). Nesten så vi ikke har bruk for Jesus i det hele tatt. Bare hvis det blir KRISE krise. (Nå dro jeg visst alle mennesker under en kam, og det skjønte du sikkert at det var bare for å få fram pointet ;))

Fattige i seg selv. Det må jo bety det motsatte av å fikse alt selv da. Det å komme til et punkt der man innser at man ikke klarer alt selv. At man ikke kan gjøre seg fortjent til verken nåde eller frelse. At man trenger Jesus. Han er jo veien, sannheten og livet, og ingen kommer til himmelen og Faderen uten gjennom Jesus. Det er jo selvsagt varierende hvor oppi dagen man klarer å leve i slik fattigdom da……Vi er jo som sagt mennesker, og det ligger i vår natur å skulle klare alt selv.

Men tenk på det. Utrolig lykkelig er du hvis du klarer å leve i avhengighet av Jesus, for himmelriket er ditt! (Og også - er du rik i deg selv, er da himmelriket ditt??) Ikke rart dette var det første Jesus måtte få sagt.

I går kveld leste jeg og jentene i ei sånn bok, der tvisten var: kommer vennene mine til himmelen? (Ja, for deg som evt ikke tror at himmelen er et sted verd å søke, må jeg bare få anbefale deg sterkt å revurdere den tanken!) De mente først, som så mange kanskje mener, at de som er greie og snille kommer jo til himmelen. Og de som er slemme gjør det kanskje ikke. Ikke de som stjeler og sånn jaffal. Men etter litt tenking og slikt, fant vi ut at de som tror på Jesus kommer til himmelen. Og vi er jo litt slemme iblant vi også. I joh 14,6 sier Jesus:
Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.