10 år minus 1 dag

Tenk i mårra har jeg vært gift i ti år!
Etter alt det slitsomme negativt lada stuffet som jeg har pøst ut de siste dagene, må jeg kanskje komme med noe positivt nå?

Har sikkert nevnt det før, hvis noen har studert nøye, men må nevne igjen noe Jan Ivar sa for ti år siden i dag, da vi var til samtale før bryllupet liksom. Dere kommer til å forelske dere i andre. Det var litt rart syntes vi vel, å nevne dette i en sånn sammenheng, men det er litt godt å se tilbake på. For selv om vi kanskje ikke akkurat har forelska oss i andre mennesker (jaffal har vel ikke du det, mannen??!!hehe), så er det jo lett å bli betatt. Jeg er i alle fall et slikt menneske som blir betatt i hytt og pine. Og når pastoren sier at det er sånn, så er det jo greit??!

Da han sa det, sa han også at cluet er jo bare åssen en takler det når det evt skjer. Da er det harde valg å ta, regner jeg med. Har hørt om flere som har forelska seg i andre jeg. Og de har rota seg litt uti det, for de har holdt det for seg selv til det allerede har gnagd seg godt inn i følelseslivet. Og da er det garantert vanskelig å komme seg forbi… Noen mennesker går garantert altfor langt også. Det snakkes vel ikke om utroskap for ingenting. Men da føler jeg kanskje at de aldri sier noe. Hvis de ikke blir ferska liksom. (ja, dette var jo VELDIG positivt Siri)

Jeg nevner det bare fordi jeg vil si at dersom man er åpen om alt, og deler alt med mannen, så kan det faktisk være litt gjødsel for forholdet det Så kan man heller bruke de lystige følelsene til noe bra…hehe. For man kan få selvtillit mange plasser! Det er bare å vende alt til noe som gagner, og med åpenhet og ærlighet, så tror jeg man kan nå nye høyder når som helst jeg!! Hadde jo vært skikkelig trist dersom jeg f.eks sa at vi hadde nådd toppen nå… Håper jo jeg kan blogge om 20 år også

Livet går opp og ned. Sånn er det jo. Vi opplever ting hver dag. Noe setter seg fast. Når det skjer noe trist, så merker jeg at man rett rundt svingen som regel opplever noe fint. Det er bare å bite seg fast. Som den fortellinga med fotsporene. Man tror man er aleine når det røyner på, men når en ser seg tilbake, så ser en at det er de tidene en blir bært på en helt spesiell måte.

To unge mennesker som gifter seg og flytter til Trondheim. Uten noe nettverk der oppe. Den ene studerer, mens den andre ruger. Så kommer ungene. Mannen studerer fortsatt. Vi flytter hjem igjen. Plutselig i dag sitter vi med drømmehjemmet, syvseteren, gode jobber, og fortsatt hverandre… Hva om noe hadde skjedd annerledes? Hadde vi vært her i dag da? Nei, vi ønsker jo ikke at noe skal være annerledes NÅ. Underveis kanskje. Men i dag ser vi kanskje tilbake og skjønner at veien måtte gå slik?

Hadde man hele tiden visst hva framtida hadde å tilby, så tror jeg ikke man hadde turt noe som helst jeg. For det skjer kjipe ting hele tida. Alle har negative sider. Ja ja ja. Det skjer jo gode morsomme deilige ting hele tida også da. Og alle (de fleste…??) har jo positive sider også!! Så det er bare å ta dagen som den kommer! Man vet aldri hva morgendagen vil bringe:)

Gårsdagen er forbi
Morgendagen har ingen sett
Men i dag hjelper Herren

Nei, altså, det er liksom fortsatt litt sykt at vi har vært gift i ti år altså. For det første så føles det som om vi ALLTID har vært gift…for det andre så skjønner jeg ikke at vi har vært gift SÅ lenge. Skjønne den som skjønne vil! Ville bare ha sagt at for ti år siden så pøsregna det omtrent hele natta. Og det blåste og suste, og opptimismen var på topp…. MEN det ble nå oppholds til slutt da

10 år minus 2 dager

Nå er det to dager til jubileumet. Jeg tror ikke akkurat det blir noen stor feiring, selv om det kanskje burde vært det. For i dag så er det jo minst like mange forhold som oppløses som de som stiftes og holdes varme. Husker en som sa han ikke feira bursdagene, for de kom jo diltende uansett, mens bryllupsdagene – DE feiret han, for det er jo jammen meg ikke sikkert at en kan feire igjen neste år.

Til tross for skilsmissestatistikken, så kjenner jeg ikke mange skilte folk. Ikke det at det var noe å skryte av altså, men det er bare et faktum. I dag snakkes det jo om helt andre merkelige samlivsformer som jeg ikke skal gå inn på, så skilsmisser er liksom blitt helt fullstendig legitimt det jaffal. Men det er jo trist. Og det er ikke riktig selv om samfunnet ser ut til å mene det. Jeg kunne aldri ha skilt meg. Selv om jeg har tenkt tanken mange ganger. Heldigvis stopper det et sted der med tankene…

Lurer på om det er ektepar som har det rosenrødt hele ekteskapet?

Nei, feiringa har jo egentlig allerede funnet sted den. I New York og på Miami beach. Ikke det at det var så mye feiring det heller da… I alle fall ikke sånn som jeg ser for meg at feiring skal være. Det skulle sikkert være mer sånn å feire og prissette hverandre på en måte. Ha sex på Miami beach og sånn. Piknikke i Central park og sånn. Men det ble det jo IKKE noe av jaffal. For når en lever sånn sammen i flere år, så kjenner en hverandre såpass at man nesten ikke trenger å snakke sammen en gang! Joda, man kan jo snakke om vær og vind, diskutere samfunnsspørsmål og lignende….Men det gjør ikke vi. Når vi er ute og spiser f.eks så sitter vi vel mest og glor og ser på andre folk.

Skulle gjerne vært mer snakksalig jeg altså, men det er jo ikke så lett heller. Har en kamerat som snakker i vei om alt mulig uinteressant. Det kan jo være greit å ha den egenskapen av og til. (Jaffal hvis en vet når en skal snakke og når en burde ikke) Jeg vil jo helst snakke om dype ting jeg. Personlige dype intime ting. Men det er jo ikke alltid det passer seg heller. Men akkurat i ekteskapet burde jo det være god plass til det… Likevel ser det ut til å utebli… (selvfølgelig alt med unntak) Når den ene er en stor berg og dal bane med tanke på humør, følelser, tanker, og den andre er en vei i Danmark liksom (veiene i danmark går jo bare rett fram, uten svinger eller bakker de..) så klaffer det jo ikke akkurat hundre prosent

Men dette er vi jo helt klar over. Etter ti år, så skjønner man at det er sånn landet ligger. Man jobber og strever ikke sånn med det på samme måte. Man blir ikke frustrert og kranglete lenger. Man har forhåpentligvis blitt kjent med hverandre

Ørkengangen som ble nevnt i forrige innlegg, er forbi for lengst. Ville bare nevne den nettopp av den grunn. Den er over. Det er en ny tid nå. Minsten er snart 5 år, og jeg skal ikke si at hun ikke trenger mamman sin lenger, men hun gjør jo ikke det heller på en måte. Vanligvis – når det ikke er ferie, så går hun i barnehagen hver dag, og stortrives. Og det stortrives jeg også med!! Det er rart men herlig at ungene er blitt så store. Jeg husker da de var små, og jeg tenkte hva i heian skal jeg gjøre med dem når de blir store?? Nå er det BARE deilig faktisk. Husker også jeg tenkte at jeg bare måtte få unger hele tida, så kunne jeg få kontantstøtte og sånn. Jeg har jo tross alt ikke noen utdannelse å falle tilbake på.

Kan jo kanskje angre på at jeg ikke utdannet meg til noe stort og flott. Men fakta talt så gjør jeg ikke det altså. Da jeg var liten drømte jeg om å få meg mann og barn. Og det har jeg fått. Hadde jeg hatt en utdannelse, måtte jeg nok ha jobbet, og bare hatt kanksje ett år hjemme med jentene da de var små. Jeg ville ikke byttet ut ørkentida mi altså!! Men det er en helt annen ting at NÅ er tida inne for noe annet. Og sånn skal det vel være. Det ville jo vært svært unaturlig at livet skulle være “flatt”.

to be continued

10 år minus 3 dager

Dette er sikkert en oppladning til vårt ti-årsjubileum! Hvis det fortsetter i mårra og så videre jaffal
Det er litt sykt å tenke på at det er snart ti år siden vi gifta oss… Jaffal når en ser på mennesker rundtomkring som er like “store” som vi var på den tida… Men rart med det – da følte jeg meg kjempevoksen jeg altså!! Mye større enn det jeg føler meg nå… That makes me think…

Hvor smart er det egentlig å gifte seg så tidlig? Med det mener jeg ikke i forhold til når en treffer hverandre altså. Men i så ung alder. Jo, det er jo sånn da at hvis en først finner en, så kan en jo like godt gifte seg!! Da slipper en alle de evt sammenligningene også faktisk. Ja, for jeg regner med de fleste 19-20 åringer ikke har flere ekteskap bak seg. Jaffal ikke i våre dager. Jeg som er så himla sjalu hadde nok jaffal ikke orka å være sammen med en som hadde “hundre” fra før i systemet. Hadde jo ALDRI blitt sikker på meg selv da!! (det må nevnes at det dog tar noen år før sånne som meg (les: jeg) blir sikker på seg selv uansett da….) Dessuten er jeg imot samboerskap…

Vet en egentlig hva man vil når man bare så vidt har sluttet videregående skole? Ja, man tror jo absolutt det jaffal!! Men man finner vel ut senere at man KUNNE valgt annerledes… (dette turned out to be litt trist jo?!) (Men det kommer sikkert en god positiv konklusjon til slutt….) Erfarer jo det at dersom man har mange valgmuligheter så blir det jo bare no kjoss. (les:feriehus i Orlando…) Da er det kanskje bedre å bare hoppe på det første og beste!?

Noen ganger så kan andre mennesker oppfatte andre mennesker som veldig annerledes enn disse menneskene egentlig føler seg. Det er derfor jeg hadde tenkt å skrive litt om åssen det har vært de siste ti årene. For noen ganger så tror man kanskje at det bare er en selv i hele verden som kan tenke/føle diverse ting. Så nå kan du jaffal få se hvor skrudde tanker og følelser jeg blant annet har dealt with…(selv om ALT er vel ikke bra å dele…..hehe)

Regner med at de første årene i et ekteskap er de mest turbulente. Det er da en lærer seg hvordan ektefellen EGENTLIG er. Og hvordan en skal takle det. I alle fall føles det slik når jeg tenker tilbake. Mange mange ganger angret jeg på at jeg gifta meg. (jada, han vet det, og ja han vet at jeg ikke gjør det lenger altså) Tenk hvis jeg heller hadde studert? Tenk hvis… Sånn kan man jo tenke når som helst om hva som helst. Men noen ganger tror jeg at tankene kan spinnes opp i sånt et nett at man tror løsningen blir så starte fresh. Jeg har mange ganger tenkt på det jeg jaffal. Og de gangene var vel kanskje årsaken helst at jeg ikke hadde nok tro på meg selv.

Sjalusi – kanskje egentlig bare et resultat av at en ikke føler seg god nok selv. At en er for opptatt med hva andre måtte føle og tenke om en.
Lousy sexliv – enda et tegn på dårlig selvtillit. For man har det nok ikke gøy hvis man ikke tror at en selv er god nok. Og hvis man ikke tør si hva man vil, så kan man nok vente forever på at mannen skal finne det ut…
Dårlig mor – å se andre fikse morsrollen så mye bedre (tror en) kan ta knekken på hvem som helst. Husker jeg bare hadde lyst til å dø faktisk. Men jeg tror kanskje det var fordi jeg ikke hadde noe liv på en måte. Alle impulsene mine ble hentet fra innsiden av hjemmet vårt. Ikke mye å skrive om mao…

Joda, det var lyse tider også altså Men alle opplever jo glansperioder, og det er ikke de som er til bekymring!! Det som redda meg en stund var det at jeg fikk komme ut om kveldene. Det ble liksom “jobben” min det. Jeg var konfirmantleder, cellegruppeleder, juniorleder, korleder… Da fikk jeg endelig nye impulser. Det sier seg jo litt selv at å gå hjemme med småttisene og ikke drive med NOE fører til litt ørkengang! Men det er ikke så lett å se det når en er der midt i Sahara. Og det fikk jaffal meg til å ville gi opp mange ganger. Det er godt å være ute

Må nesten bare stoppe nå, sånn at jeg har noe å skrive om de neste dagene også!!

tolkninger

I løpet av en dag så snakker en antakeligvis med flere mennesker. I løpet av en uke har man forhåpentligvis snakket med en del mennesker. I løpet av en måned må vel de aller fleste ha snakket med en hau av folk?

Men hva har man egentlig sagt? Og viktigere kanskje – hva har man egentlig hørt?

Noen kommentarer man får brenner seg fast på netthinnen, og blir liggende der i det man tror er forever. Antakelig glemmer man det igjen en annen gang noe nytt brennes fast der, men det er sikkert litt individuelt. Kan jeg kalle deg baggypants?  En snill konsti kommentar som sitter på min hjerne. Og den tolket jeg utelukkende positivt altså, bare for å ha sagt det også. En annen kommentar som er blitt uttrykt i mitt nærvær – og bare mitt nærvær, sagt med henhold til kryp som mange ganger suger blod; f.eks mygg: jeg ser ikke så juicy ut  Hvordan skal jeg tolke den? Du ser ikke juicy ut nei, men det gjør jeg kanskje?? Jeg kan jo velge å drite i hele greia, ikke sant, men sånn er jo ikke jeg nei! Ja da, kall meg feit! Er min respons til den altså.

Men slike kommentarer og uttalelser er jo EGENTLIG ikke viktige i det hele tatt da. Det betyr jo egentlig ikke så mye for selve livet (selv om jeg sliter litt med tanke på kiloer og slikt for tida da. Ikke bli sinna på meg, for det måles jo bare ut fra det man trodde var sin egen norm…) (og det må bare nevnes at det kom flere slike kommentarer om at jeg er feit den dagen!!! fysj) (nok om det ja) Oppførselen til forskjellige mennesker skal vel på en måte bety mer enn ordene som kommer ut av munnen deres. Sier du du elsker meg, men aldri ser på meg, så tror jeg deg jo ikke f.eks. Så det må jammen meg tolkes det også… masse tolkninger ute og går tenker jeg meg. Og det er jo INGEN garanti for at man tolker det rett…

Så har man jo den type mennesker som sier rett ut hva de mener og synes også da. De er jo enkle å tolke sånt sett. Og enkelte oppførsler er jo også rimelig enkle å fatte. Sånn er det jo selvfølgelig. Men det finnes også mennesker som ikke sier det de mener, de skjuler det i noe som må tolkes rett. Jeg er jo selvfølgelig et slikt menneske. Ellers hadde jeg vel ikke kommet på at det finnes en gang…!! Jeg sier halve ting, så er det opp til omgivelsene å finne ut hva jeg egentlig mener. Og det er jammen meg slitsomt! For stort sett så skjønner de jo ingenting! Hehe…. Men jeg klarer heller ikke å bare si hva jeg mener faktisk.

Men vettu, så synes jeg jo at alle burde skjønne hva jeg mener også da, ikke sant? Og det syns sikkert alle andre som evt måtte likne på meg i akkurat dette tilfellet også. Så det er jo ikke rart at enkelte kan slite da… Men det er kanskje selve spenningen i relasjonene? Who knows…

speak up!!

Mange ganger så oppfører vi oss litt merkelig. Det vil si – oftest så oppfører vi oss kanskje litt merkelig. Hvis man kunne være utenfor verden og se på livene våre. Det er så mange ting vi ønsker å oppnå. Så mye vi egentlig ønsker av oss selv og av menneskene rundt oss. Men så har vi ikke mot til å fortelle det. I alle fall ikke hele sannheten. I alle fall ikke AKKURAT hva vi EGENTLIG skulle ønske av andre.

Men vi kan GJERNE hinte litt!! Lage sammensurier av tanker ord og gjerninger som så skal få de andre til å fatte hva vi egentlig vil. For hvis vi sier det rett ut, så føles det litt som om de gjør det bare fordi vi sa det…. Som for eksempel julegaver. Det er en ting man ønsker seg kjempemasse av kjæresten sin. Men man kan jo ikke si hva det er, for da kjøper han det jo bare fordi du sa det. Løsningen, den lure løsningen er å hinte uten å si det. Egentlig uten og hinte også. MEN på julaften sitter du der jo uten DEN gaven, for han skjønner det jo ikke uansett.

Kanskje et dårlig eksempel, for det har jo tross alt ikke SÅ mye å si i den virkelige verden hva man får til jul. Men det kan jo ha masse å si hvordan kommunikasjonen i et parforhold er sånn generelt. Var på par i hjerter her om dagen, og der snakket de om sex. (små rips kan få lov til å slutte å lese nå!!!! hihi. (Tulla altså)) Og hvordan sexlivet i et parforhold ikke fungerer noe greit uten kommunikasjon. Kanskje èn tror at sexlivet deres er SUPERT mens partneren stort sett føler seg som en madrass. Det er jo ikke bra. Skulle tro at det var enkelt å bare snakke om det. Men det er det stort sett ikke.

Kanskje for noen da. Men det viser seg jo at mange par ikke er så flinke til å snakke om alt. Hemninger. Uansett hva det i livet gjelder, så hadde det jo vært GREAT å ikke ha så himla store og mange hemninger. Ikke det at jeg tror verden hadde vært et bedre sted dersom alle slapp hemningene sine!! Men ovenfor sin mann eller sin kone er jeg overbevist om at hemninger er et utelukkende negativt ord.

Hva hindrer meg i å si det jeg egentlig mener? For det første skulle jeg jo selvfølgelig ønske at jeg aldri trengte det pga at Eivind alltid skjønte det bare. Men han er jo definitivt ikke en tankeleser. Og de aller fleste i denne verden faller vel i den kategorien. Ikke-tankeleser. Husk på det du som eventuelt ikke er i et forhold ennå! Secondly så tror jeg at det ligger et eller annet i meg som jeg akkurat nå kaller avvisningsfrykt i mangel på noe bedre ord. Hvis jeg sier hva jeg virkelig mener, vil ikke folk tro jeg er weird og skrudd da? Hvis jeg sier til Eivind hva jeg egentlig ønsker, vil han se på meg som kravstor og urimelig da? Hvis jeg sier sannheten om ting, vil da folk like meg? Sikkert lurt å holde seg inne med så mange som mulig. Være så rund som mulig i alle samfunnsspørsmål, ikke havne på dårlig fot med noen osv. Neppe.

Jeg vet det jo selv, og du vet det jo også. Ærlighet varer lengst. Sannheten kommer alltid fram. Man vil da vel ikke være et blad som fyker hit og dit bestemt av hvordan de andre setter vinden! Speak up! Dog er det vanskelig. Må garantert jobbes med resten av livet. Men kanskje det gjør sitt for både det ene og det andre. Sikkert verd å jobbe med Hørtes sikkert utrolig overbevisende ut….hehe.

Det er i år ti år siden vi var russ. (olding…..) På videregående var det to mennesker som jeg beit meg veldig merke i. Som jeg ikke egentlig kjente før jeg kom dit. Det var to stykken som alltid var (det virket jaffal sånn) ærlige. De sa hva de mente. Selv om det gikk litt mot røkka og sånn av og til. Men de ble ikke utstøtt av den grunn altså. De fikk respekt. Speak up. Vær ærlig mot deg selv og du vil få et fantastisk sexliv! Hahahaha. Deilig punchline. Men jeg er overbevist om at du vil få et godt liv jaffal!

unnskyld, jeg stjelte…

Rett og slett har jeg lest noe skikkelig kjekt (eller ikke) i det nye i dag. Så jeg stjelte det….Men jeg innrømmer det jo, så da er det kanskje ikke så farlig??? Vet ikke helt. Men her er det jaffal. Jeg tror det handler om smarte tips til hvordan man får draget eller noe….Dvs hvordan man kan lære av kjendisene som har draget…

Regel nummer 1: Hold på hemmelighetene dine!
Hun kjedelige: Hun sitter i baren og prater om ting som ikke interesserer en levende sjel. Hva hun spiste til middag i går, eller om hun vet hvem Jennifer Aniston dater, er faktisk ikke så interessant. Typen eller daten kommer til å tro at hun er utrolig kjedelig.

Hun med det lille ekstra: Vær litt mystisk. Har du sett filmen Hjem, kjære hjem, kan du gjerne plukke opp noen tips fra Reese Witherspoon. Karakteren hennes har en utrolig evne til å få folk til å høre på hva hun sier og vente i spenning på det som kommer.

Regel nummer 2: Vis at du har litt selvrespekt!
Hun kjedelige: Uansett hvor hun snur seg er hun hyggelig og søt mot alle. Hun skjuler sin selvtillit ved å alltid ha et smil på lur. Hvis du vil at han skal falle, eller beholde deg, så må du ikke la folk valse over deg.

Hun med det lille ekstra: Skal du få en mann mo i knærne er det ikke den beste måte å gå frem på. Vis deg frem litt og tør å ta sjanser. Se på Jennifer Lopez og hvordan hun klarer å holde masken, samtidig som hun er godt likt. Så hev hodet og gå med faste skritt!

Regel nummer 3: Ikke spre sladder
Hun kjedelige: Hun sitter i baren og snakker som om hun kjenner både Angelina Jolie og Justin Timberlake privat. Hvis du må lese sladreblader for å ha noe å snakke om er det kanskje på tide å lære noen nye triks.

Hun med det lille ekstra: Den flotte Scarlett Johansson vet at det som kjeder folk mest, er sladder. Lær av Scarlett og fortell heller det spennende som skjer i ditt liv, enn å formidle alt som skjer i alle andres liv.

Regel nummer 4: Slipp deg løs
Hun vanlige: Her kommer jenta som alltid holder seg til skjema og vanlige gjøremål. Hun kunne heller aldri skeie ut med rosa neglelakk etter sommeren.

Hun med det lille ekstra: Hvis snerpete hadde vært sexy hadde aldri Angelina Jolie og Gisele Bundchen dekorert gutterommene. Dette er Jennifer Aniston fullstendig klar over. En ting er å ha manerer, men man behøver ikke alltid å gjøre som alle forventer av en. Lek deg gjennom livet, med et smil om munnen, og ikke ta deg selv så høytidelig.

Regel nummer 5: Bruk sunn fornuft!
Hun vanlige: Hun ser på datamaskinen når kolleger snakker til henne og hun holder alltid en meter avstand for å holde deg utenfor intimgrensen sin. I tillegg har hun en dårlig vane med å avbryte.

Hun med det lille ekstra: Superstjernen Angelina Jolie vet at mennesker liker å føle seg elsket, verdsatt og respektert. Lær litt av dama til Pitt. Hun ser folk i øynene, har ett fast håndtrykk og gir gjerne en klem til gode venner. Få folk til å føle seg vel i ditt selskap, og de kommer gjerne tilbake til deg.

Regel nummer 6: Kom deg ned fra scenen
Hun vanlige: Uheldigvis for noen lever vi ikke til daglig på en scene. Derfor behøver du heller ikke å føle at du prestere hele tiden. Og du behøver heller ikke å søke om oppmerksomhet hele tiden. Gutter liker ikke at du lager en kjempescene i baren eller at du kommer hjem til dem midt på natten fordi du følte at dere måtte prate.

Hun med det lille ekstra: Er det på tide å slippe ut litt stim, er det best å gjøre det innenfor husets fire vegger. Se på Demi Moore. Når hun har problemer med Ashton slår hun seg ikke vrang ute blant folk.

Regel nummer 7: Gjør det beste ut av det du har
Hun vanlige: Dette er jenta som alltid dveler over den store nesen sin eller de utstående ørene. Hun liker å sammenligne seg med Heidi Klum, men da er det også ganske sikkert at hun ikke når helt opp.

Hun med det lille ekstra: Gutter liker selvsikre damer som Kate Winslet. Hun vet at alle menn ikke liker en type jenter og at ikke alle behøver å være like. Fremhev heller dine gode sider, enn å sitte og klage over de som ikke er de beste.

Regel nummer 8: Kom deg ut av din egen lille verden
Hun vanlige: Det er alltid noe som kunne vært hakket bedre i livet ditt. Men å sitte og klage på jobben, på kolleger og på den ustanselige masingen fra moren din, hjelper ikke. Gutter liker helt sikkert ikke klagete damer.

Hun med det lille ekstra: Skal du havne i denne kategorien må du prøve å tenke litt på andre enn bare deg selv. Gjør som Ben Afflecks kjæreste Jennifer Garner og spør daten din hvordan dagen hans har vært, i stedet for å klage over din dårlige dag. Ring gjerne en venn og slå av en prat. Bare husk å lytte til andre, før du kveler andre i din egen dårlige dag.

Regel nummer 9: Ikke spill dum
Hun vanlige: Noen jenter tror at gutter faller for dem om de bare spiller litt dum og hjelpesløs. Og ja, kanskje noen gutter liker det. Men når man blir litt voksen er det helt klart ikke veien å gå.

Hun med det lille ekstra: Gjør som Claire Danes og kom deg over ungdomskole-nivået. Du kommer ikke veldig langt ved å late som om du er dummere enn du er. Skal du vinne en gutt, eller holde på en, må du vise hva du er god for. Diskuterer dere politikk er det ikke ensbetydende med at han syntes du er kjedelig. Tvert i mot, så syntes han heller du er interessant.

Regel nummer 10: Bruk humoren din
Hun vanlige: Det kan bli kjedelig å være i ditt nærvær om du tar livet for alvorlig. Dine venner blir fort lei av å gå på tå hev rundt deg.

Hun med det lille ekstra: En kvinne med sans for humor er noe de fleste gutter liker. Det gjør ikke noe om du driter deg litt ut, bare vær deg selv. Jessica Biel har kommet seg dit hun er i dag, blant annet på grunn av hennes humor og blenende smil. Smil masse og ha alltid latteren på lur. Det er slike mennesker vi alltid vil ha rundt oss.

Og med disse tipsene skal du være godt rustet for en kveld på byen eller for å fikse det skrantete forholdet ditt!

feiring

I går kveld var vi på par i hjerter på bedehuset. Det var fint. Anbefales:) (Dere vi kjenner burde jaffal være med neste gang, uti september, for da skal det handle om sex…tji hi) Nok reklame. Han mannen som var der i går da, han sa noe som en annen pleide å si:

Jeg feirer ikke bursdager. De kommer hvert år enten jeg vil det eller ikke. På samme dato også. Så bursdager feirer jeg ikke. Men bryllupsdager feirer jeg. Om det er runde tall eller ikke. For jeg vet ikke om ekteskapet varer til neste år. (eller noe i den duren)

Med en gang tenkte jeg – det var godt sagt!! Med dagens skilsmisseprosent er det jo jammen meg aldri godt å vete. MEN da jeg våknet opp i dag morges, kom jeg litt på andre tanker også. Man er jammen meg ikke garantert noen bursdag neste år heller. Livet er kort. For noen kortere. Skal tro om jeg skal begynne å feire livet jaffal èn gang i året??

Sex å sånt

  He he he!! Ganske fønnibønni å lage en kategori som heter sex og samliv. For det høres jo skrekkelig spennende ut da. Hvis jeg var en annen og kom over min side, og skulle velge meg en kategori å sjekke ut, var det jo denne jeg ville valgt. Men det er jo bare no crap…..

Husker en tid da jeg var ung og forelska….. That’s a long time ago…. (Jaffal det jeg tenkte på i denne sammenheng:) ) Da var jo alt spennende. Og fristende… Og gøy. Og frustrerende. Og humørsvingende. Du vet, et blikk kunne redde dagen for riktig lenge siden. Nå er jeg gift… Nå holder det ikke i det hele tatt:) he he.

Når man er kjærester er det fryktelig fristende med sex å sånt. Kanskje spesielt siden det er litt ulovlig på en måte. Jaffal synes jeg det er lurt å vente;) Selv om man er aldri så sikker på at dette er den eneste ene. Vet om flere jeg gikk sammen med på skolen som også har barn. Flere barn. Med flere partnere. Mine barn, dine barn og evt våre barn. Stadig økende problematikk. It was not supposed to be like this. Så vær så lur å vent til du ER sikker:)

Neida, jeg vet jo at man uansett aldri kan være bombesikker. Ikke før man bestemmer seg for at det skal være dere to. Et valg. Ikke en følelse. En forpliktelse. Det er jo til syvende og sist det det handler om. Å velge å leve sammen. Hver dag. Det er mange grunner til at ektefolk går fra hverandre. Det er èn grunn til at noen holder sammen. Det er det at de velger det. Forelskelser kommer og går. Kjærlighetsfølelsen stiger og synker. Livet går opp og ned. Sånn er det uansett.

Kanskje for mange begynner det med sex, og ender med samliv? Hvis du ser forskjellen. Nesten uansett hva det gjelder, er det jo mest spennende fra begynnelsen, og så går det mer over i vaner og slikt. Kanskje noen da tror at det er over? Tar seg en tur over gjerdet?

Man lærer så lenge man lever. Jeg har alltid levd et ekstremt skjermet liv. Er både veldig takknemlig for det, samtidig merker jeg jo at jeg i mange tilfeller blir litt naiv. En gang i tiden trodde jeg for eksempel at kristne var avholds, i alle fall måteholdne… Men sånn er det visst ikke heller. Dessverre. Jeg har også sett at i enkelte tilfeller er det helsefarlig å holde fast på ekteskapsløftet. (Eivind skjønte ikke dette, så jeg må vel forklare mer hva jeg mener. Dersom partneren din slår deg, eller ligger med noen andre, eller underslår deg økonomisk, kan det gå så utover deg at det blir omtrent umulig å leve videre slik tingene er. Om du er skadelidende fysisk, eller psykisk, eller kanskje begge deler, må du kanskje bryte ut av ekteskapet for å redde deg selv) Valget man tok da man lovte å elske og ære hverandre i gode og onde dager. HVERANDRE er vel nøkkelordet her. Dersom den andre parten ikke velger deg lenger, har kanskje du også mistet muligheten til å velge mannen din. Eller kjerringa di. Trist men leit. Horribelt faktisk.

Sex og samliv. En gang i en kristen sammenheng (tør ikke kalle spader for spader her i frykt for å invadere andres privatliv…….) var det en mann som spurte et par: ja, ja, åssen går det med sexlivet da?? (Og det var et høyt spørsmål, og det var en hel gruppe mennesker tilstede. Rart jeg ble sjokkert??) Sex er liksom et tabuområde føler jeg. Selv om det kanskje ikke trengte å være det. Selv om det egentlig føles himla personlig, hadde det kanskje av og til vært godt å høre andres erfaringer også:) Sånn at en slipper å føle seg helt nolldus. He he. Ikke det at noen trenger å skrive om sine seksuelle erfaringer her  altså:) Helst ikke….. Men skriv gjerne en mail!!!

Kvalitetstid??

Noen fortalte meg en gang om et ektepar som sjelden fikk barnevakt. Men en gang i året e.l. fikk de seg en tur alene til Danmark. Og det gikk alltid crappy. Fra begynnelsen jaffal. De kranglet og fighta hver gang. Til slutt fant de ut at det bare var en fase de måtte gjennom. Hver gang… Men det ble bedre når de bare hadde fått utblåsningen. Typisk.

Enhver krangel fører jo noe med seg. I mitt tilfelle, kan jeg bare huske at det ender med at det blir bedre å leve sammen. Uansett. For gjennom utblåsninger lærer man hverandre bedre å kjenne, tror jeg. Og seg selv bedre å kjenne. Kanskje da det blir lettere neste gang å vite når man skal gi og når man kan ta. Det er ikke noe verre enn å ikke få utløp for irritasjon og slikt. Bare mer trykk på kjelen da. Til slutt blir det jo en eksplosjon av et eller annet slag… Uunngåelig.

Skal lure på hva som fremkaller en slik ferie-komplikasjon. Skal lure på om det ikke har noe med at i en familiesituasjon er det ikke ofte de voksne bare samtaler om de voksne. Daglig interaksjon dreier seg mye om hushold, barn og planlegging av dagene. Dessverre. Jaffal føles det slik mange ganger. Når man da ikke har barn å se til, rengjøring å utføre, men bare sitter der, to stykker som ser hverandre “hele tiden”, da skjønner jeg godt at det ender i crap. Igjen dessverre.

Lurer på om det finnes noen lure måter å gjøre kvalitetstid kvalitativ på? Når man endelig har tid til hverandre, lurer man mange ganger på hva i heian man skal ta seg til!! (jeg sa mange ganger) Rart å gå ut sammen alene også. Sitte på en kafè å lure på hva man skal snakke om. Trykke ut fraser og setninger fordi det er liksom slik det skal være. Håper og tror forresten at andre er helt forskjellige fra meg og oss:) Lucky for de. Var bare litt interessant liksom at noen fortalte om noe andre gjorde som jeg like gjerne kunne gjort selv. (he he, innvikla…) (Godt å høre at man ikke er helt fullstendig nolldus, at det finnes andre skruer i denne verden som også er litt skrudde i toppen. Som meg….)

Grønne gjerder og rosa skyer

Her kommer et sammensurium av ord og tanker som oppstod i ren frustrasjon over human being:) Beklager hvis det ikke makes sense…..

I natt så drømte jeg at jeg var på en skikkelig koselig date med en stakkarslig dude. (Må nok kalle kasuset dude for å opprettholde ro og orden. Forhåpentligvis er du ikke en dude som nå sitter og tvinner tomler og tenker med skrekk og gru : ho he væll ikkje drømt om mæ!!!he he) For å roe cellene til mannen, må jeg vel innrømme at det ikke skjedde noe verd å snakke om. Vi speis litt mat og bare kjaste. Lover.

Åffår jeg skrev om det? Jo, nemlig, jeg har tenkt litt på en ting. Om grønt gress og fristende beiter. Her kommer en påstand jeg ikke har noe som helst slags grunnlag for å forsvare i en senere eventuell debatt: Ethvert sidesprang (eller andre former for utroskap) starter med en fristende tanke. Det er selvsagt ikke sikkert at tanken var planlagt, eller i det hele tatt bevisst, men jeg er nokså sikker på at den er der.

Vi mennesker er jo rare. Det ser ut til at tendensen – I want what I do not have – er meget langt framme. “Gresset” ser mye deiligere ut på den andre siden av gjerdet… Typisk det altså. Har du mann, skulle du ønske du heller kunne jakte etter menn. Er du jaktende, skulle du ønske du hadde et mannebein. (Jeg sier ikke at det alltid er slik, altså. Mener bare det at slike tanker kommer poppende fram perioder i livet. Og sånn er det bare. Det er jo skikkelig spennende med noe som ikke er “lov” på en måte) Så skjer det noe. Kanskje en drøm, et blikk, en samtale, et smil – hva vet vel jeg? (jeg bare drømmer jeg. Og det påstår jeg jeg ikke kan noe for;))

Åsså er det bare så deilig liksom! Sveve litt på rosa tanker og fantasier, eller noe sånt. Skikkelig uskyldig også. Sånn begynner det sikkert for alle på et vis. Problemet for enkelte er vel det å kjenne sin begrensning. Det er jo relativt lett å avsløre noen som fysisk gjør et konkret feilgrep. Men hvor uskyldig er det hvis det skjer akkurat det samme, bare inni ens hode? Ikke veldig, vil jeg påstå…Dessverre.